Bot til Erling Vidkunsson betalt i Vågan
DN 1/163 · 8 Mai 1321 · Vaagen
Hva brevet sier
Ogmund, prest på Trondenes, og Ivar, lagmann på Hålogaland, vitner at de var til stede i Oddshus i Vågan 8. mai 1321. Der betalte Helge Hvasse med håndtak Erling Vidkunsson en spannsleie jord i Sandtorg. Jorden var sakøre, en bot Helge skyldte Erling, og den gikk over fri og uten pant.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Ogmund, prest på Trondenes, og Ivar, lagmann på Hålogaland, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var til stede i Oddshus i Vågan fredagen etter korsmesse om våren (3. mai) i det Herrens år 1321, da Helge Hvasse med håndtak betalte herr Erling Vidkunsson en spannsleie (jord med en årlig landskyld på ett spann) i Sandtorg. Det var som sakøre (bot) som Helge skyldte ham, fri og uten pant for enhver mann. Til sant vitnesbyrd satte vi våre segl for dette.
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þæim sem þetta bref sea eða hœyra, sænda Ogmundr prestr a Þrondarnese ok Jwar loghmaðr a Haloghalande, Q. G. ok sina, yðr se kunnikt. at vit varom þar i hia i Oddzhusum i Vaghom a friadaghen nesta æptir kross messo vm varet anno domini millesimo, trescentesimo, vicesimo primo. er Hælgi huasse lauk herra Ellingi Viðkunnar syni með handa tœke spannzlæighu iarðar i Sandtorghe j sakarœyri þan sem Hælgi var honom skylldugr, frialsa ok væðeslausa firir huærium manne. Ok til sanz vitnisbur
Bakgrunn
Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske var den mektigste mannen i Hålogaland, og to år senere, i 1323, ble han drottsete, det vil si riksstyrer. Vågan i Lofoten var det store fiskeværet og markedsplassen der tørrfisken ble samlet før den ble fraktet sørover til Bergen, og vintrene der samlet folk fra hele landsdelen. Det var derfor et naturlig sted å gjøre opp saker. Sakøre var en bot som skulle betales til den som hadde rett til den, ofte den som var krenket eller hadde rett til bøtene i området. Hva Helge hadde gjort, sier brevet ikke. En spannsleie var jord med en årlig landskyld på ett spann, et mål for smør eller korn som var vanlig i Nord-Norge. Brevet er et vitnebrev, og at en prest og lagmannen var vitner, viser hvor viktig det var å få betalingen bekreftet av anerkjente menn.
Personer: Erling Vidkunsson