Hva Giskegodset eide og produserte

Giskegodset var et leilendingsgods. Bøndene leide gårdene og betalte leia i det de selv produserte, og godseieren solgte det videre. Regnskapet fra 1563, skjøtet fra 1582, jordeboka fra 1642, rapporten fra 1647 og brevene i Diplomatarium Norvegicum viser hva godset bestod av: fisk fra havet, bord fra fjordene, laks, sel, egg og vilt, smør og vadmel, og marmor til kirken på Giske.

Gårdene, fra 40 frigårder til nær 200

ca. 1300 til 1657

Rundt 1300 fikk Bjarne Erlingsson av Bjarkøy Giskegodset gjennom ekteskapet med Margrete Nikolasdatter, arvingen til Giske. Godset hadde da om lag 40 frigårder og spredt jord på Sunnmøre og i Romsdal, og historikeren Knut Helle regner det som trolig landets største sammenhengende godskompleks på den tiden. Erling Vidkunsson, drottsete og eier av Giske og Bjarkøy, kjøpte mer jord tett rundt Giske: øya Humla i 1344, jord i Mo i Ørskog i 1350 og i Gudøy i 1351 og 1353 (DN 5/171, DN 2/306, DN 1/326, DN 1/338).

Godset lå tettest på øyene fra Ona til Herøy og på kysten innenfor. I 1563 betalte 104 eiendommer på Sunnmøre og 50 i Romsdal landskyld, den faste årlige leia, og Andreas Holmsen mente det var det største samlede godset i landet på 1500-tallet. I 1620 skal godset ha hatt 196 gårder: 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordlandene. Ved salget i 1657 fulgte Giske hovedgård «med 113 bondegårder på Sunnmøre». Tallene er talt på ulike måter i kildene og kan ikke sammenlignes direkte.

I perioder hørte også jord i Nordfjord, i Sogn, i Senja og på Shetland til godset. Nordfjord-godset gikk til en annen arving ved skiftet i 1490, og Senja-delen ble trolig lagt inn under kronens gods etter 1582.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); SNL, «Bjarne Erlingsson»; Hans Strøm 1766; Lokalhistoriewiki, Giskegodset; Diplomatarium Norvegicum

Fisken var pengene

1563 og 1642

På Sunnmøre og i Romsdal ble nesten all leie betalt i tørrfisk. Regnskapet fra 1563 regner alt om til fisk: en øre var en halv våg, et kyrlag to og en halv våg, en hud en våg og et pund smør en halv våg. En våg er om lag 18 kilo. Sunnmøre ga 309 våger og Romsdal 123, til sammen 432 våger, anslagsvis 7,8 tonn tørrfisk. I jordeboka fra 1642 er summen omtrent den samme, rundt 460 våger, for landskylda var fast og endret seg sjelden.

De største fiskegårdene lå ytterst mot havet. I 1642 betalte Haram 22½ våger, Ulnes 18, Fjørtoft og Myklebust 14½, Sinnes 12, Runde 11 og Sandøy og Smoge i Romsdal 10 hver. Haram alene leverte anslagsvis 400 kilo tørrfisk i året til Giske. Fjordgårdene i Norddal, Tafjord og Muldal betalte i smør.

Høsten 1563 fraktet gardsfuten, godsets forvalter på Giske, fisken med jakt til Bergen. Frakten kostet 7 daler, og han solgte 493 våger for 4 gylden våga, til sammen 1762 daler. Mye ble gjort opp uten penger: for to våger fisk fikk han tre okser, to ljåer og to segl. Bergen eksporterte over 4500 tonn tørrfisk i året sent på 1500-tallet. Det Giske solgte, var anslagsvis 0,2 prosent av det.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Digitalarkivet 76953; Helle 2019

Hansaen og fisken

ca. 1280 til 1582

Fisken fra Giske endte på Bryggen i Bergen. Tyske kjøpmenn hadde slått seg ned der på 1240-tallet, og rundt 1360 ble Det tyske kontor opprettet. Hanseatene kontrollerte kornet fra Østersjøen, og gjennom kornet styrte de også eksporten av tørrfisk. I 1563 solgte gardsfuten 493 våger i Bergen. Kjøperne står ikke i regnskapet, men det var trolig kjøpmenn på Bryggen.

Slekta ville selv ha en fot i byen. Bjarne Erlingsson eide sin egen gård i Bergen, Bjarnegarden, og under hansabyenes blokade i 1284 til 1285 var han med og forhandlet fram forlik. Som høvedsmann på Akershus fra senest 1440 fulgte Sigurd Jonsson riksrådets politikk for å svekke hanseatenes stilling. Etter svartedauden kjøpte tyskerne likevel opp eiendommene på Bryggen, og i 1522 var det ingen norske eiere igjen der. Overskuddet fra videresalget i Europa gikk til Lübeck.

Kildene viser ikke at hansaen tappet godset direkte. Det som slo hardest, var svartedauden. Over 60 prosent av gårdene i landet ble lagt øde mellom 1350 og 1500, og rundt 1500 var landskylda nede i om lag en fjerdedel av nivået før 1349. Fram til 1500-tallet fikk fiskerne godt betalt i mel for tørrfisken. Senere fikk de stadig mindre korn for samme fisk, og det rammet trolig leilendingene mer enn eieren. Leia i fisk var en sikring for eieren, for da prisene steg i Europa på 1500-tallet, ga den samme fisken flere daler.

Historikerne er uenige om hvor stor skade hansaen gjorde. Johan Schreiner ga i «Hanseatene og Norges nedgang» fra 1935 hansaen mye av skylda for at Norge sakket akterut. Nyere forskning legger mer vekt på svartedauden og fallet i landskylda, og ser hansaen som handelsnettet som knyttet kysten til markedene i Europa.

Kilder: SNL, «hansaforbundet», «Norge i senmiddelalderen», «landskyld» og «norsk fiskerihistorie»; Norgeshistorie.no, «Fiske i middelalderen»; Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Schreiner 1935, Hanseatene og Norges nedgang

Fiskeværene i nord

1490 til 1611

Bjarkøy-ætta tok med seg jord og fiskevær i nord da den arvet Giske. På Ytre Senja, i Torsken, Gryllefjorden, Mefjorden og Øyfjorden, hørte grunnen under rundt 20 fiskevær til godset. Den som ville ro fiske fra været, betalte landvare til grunneieren. I 1520 var den 10 «sperrer» fisk per båt i Torsken og Gryllefjord.

Per-Øivind Sandberg, som har gitt ut regnskapet fra 1563, regner med at landvaren da var omtrent fire ganger så mye verdt som landskylda fra alle godsets gårder i Nord-Norge. Han mener også at Bjarkøygodset i høymiddelalderen trolig ga inntekter av sel- og hvalfangst. I 1582 skjøtet Gjørvel Fadersdatter landvaren fra de fire fjordene til kongen, 21 våger fisk i året. I 1611 førte kongens fogd fiskeværene som «uvisse» inntekter, fordi de varierte med fisket. Fisken derfra var rotskjær, torsk splittet langs ryggen og tørket på hjell.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Norske Rigs-Registranter bd. 2; Digitalarkivet 77105; Lokalhistoriewiki, Landvare

Sagene og skogen

1330 til 1647

Giske hadde ikke skog. Treverket kom fra fjordene. I 1330 betalte gården Valaberg i Sogn tre tønner tjære i året til Erling Vidkunsson (DN 1/207), og i 1378 nevnes gårder «med skogene som hører til» (DN 1/448).

Oppgangssagen kom til Norge rundt 1500. I 1563 skar saga på Solnør i Storfjorden 123 tylfter, det vil si 1476 bord. Bordene ble solgt for 72 daler til kjøpere i Trondheim og København, og to tylfter gikk til bygging av sognekirken. I jordeboka fra 1642 står mellom 25 og 30 sager under Giske, på Sunnmøre og i Romsdal, og omtrent halvparten er merket som øde.

Rapporten fra oktober 1647 forklarer hvorfor. Av de 14 sagene i Romsdal hadde bare fem litt skog igjen, og de kunne gå «3 eller 4 Uger i det höyeste» høst og vår, når det var vann i bekkene. Ved de andre var skogen «nu mesten gandske udhugget». Bøndene brukte bordene mest til å bedre sine egne gårder og solgte litt for å betale skatten. På knapt hundre år gikk sagene fra å være en salgsnæring for godseieren til husbehov for bøndene.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Digitalarkivet 76953; Diplomatarium Norvegicum

Laks, sel, egg og vilt

1354 til 1647

Da Erling Vidkunsson ga Giske til datteren Ingebjørg i 1354, fulgte holmene Ekni og Havstein med, og dessuten «sæluær ok æguær. ok laxa fiski», selvær, eggvær og laksefiske (DN 2/323). Hvor sel- og eggværene lå, sier ikke kilden, og ingen kilde tallfester eggene.

Laksegildret på Festøya ga 6 tønner laks i 1563. Samme år sendte futen 3 tønner laks, 1 tønne selspekk, 4 tønner hjortevilt og 2 tønner bergensfisk til eieren i København. I 1642 står to laksegildre ved Festøya, det ene brukt av Giskegården selv, og i 1647 ga gildret 2 eller 3 tønner laks «till spisnings fornödenhed», til husholdningen. Hjorteviltet er det eneste sporet av jakt i regnskapene. Hvem som jaktet, og hvor, sier ikke kildene.

Laks hørte også til andre deler av slektsgodset. Sigurd Havtoresson fikk laksefisket i Soknedalen i 1343 (DN 1/284), og Sigurd Jonsson skulle levere fem tønner laks til Akershus i 1445 (DN 2/766).

Kilder: Diplomatarium Norvegicum; Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Digitalarkivet 76953

Korn, fe og vadmel på hovedgården

1563

Regnskapet fra 1563 gir et sjeldent bilde av drifta på selve Giske. Gården avlet 28 sold korn. Ti sold gikk til såkorn og ett i tiende til presten, mens 37 sold ble spist av folket på gården, ved saga og ved laksegildret. Kornet strakk ikke til, og futen ville ha korn fra gårdene nær Giske. Til slakt gikk 4 gamle kyr, 2 okser fra Ertenøya, 15 sauer og lam og 5 svin. Det ble vevd 42 alen hvitt og 14 alen grått vadmel og laget en ny rye, og drengene fisket 30 våger fisk i løpet av året.

Seks drenger og fem kvinner arbeidet på gården, og alle står med navn. Gutorm Olsen fikk 3 daler i året, Iver Arnesen, Arne, Anders, Lille Knut og Erik 2 daler hver, og hver av dem fikk i tillegg vadmel, lerret og en barket hud. Berit «radzkonne», Anne «bodey», Kjersten, Margrete og Syrre Arnesdatter fikk lønn i tøy og sko. Futen kjøpte bay-salt til fisken, tønner, humle, hamp, lerret, økser, ljåer, segl, kvernsteiner, tjære og lin.

Tienden viser hva hele lenet høstet. I 1647 oppga forvalteren den til «Korn 80 Tdr., Fiske tiender 35 Woger, Ost tiender 8 Woger», og la til at det varierte «effter som Wor herre giffuer sin welsignelse». Tiendemanntallet fra 1641 viser at de største kornyterne, Sinnes og Haram, også var blant de største fiskegårdene.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Digitalarkivet 76953

Smør, huder og salt fra Vestlandet og Shetland

1563 til 1642

Gjørvel Fadersdatter eide også Finnegodset, 59 eiendommer på Voss, i Hardanger og i Ryfylke. Der ble leia betalt i smør og korn, i Hardanger også i salt, og i 1642 i smør, huder, skinn, salt og penger.

Godset på Shetland hørte under Giske i 1563 og ga da 66 daler i året. En jordebok fra 1582 viser 71 gårder med til sammen 136 lispund 12½ mark smør og 1121½ alen vadmel i landskyld. Hvordan godset kom til Giske, er omdiskutert. I jordeboka fra 1642 står også leidangen, den gamle krigsskatten som nå var en fast avgift, gård for gård for Giske-bøndene.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Norske Rigs-Registranter bd. 2; Digitalarkivet 76953

Marmoren til kirken

ca. 1130 til 1170

Kirken på Giske er bygd av store, nøye tilhugde kvadre av marmor. En isotopstudie fra 2026 peker ut Magerholm innerst i Borgundfjorden som den sannsynlige kilden til marmoren som er prøvetatt. Sjøveien derfra til Giske er 25 til 30 kilometer.

Anslagsvis 450 til 550 tonn råblokker måtte fraktes. Med en knarr av samme type som Skuldelev 1, et lasteskip som tok om lag 20 tonn, blir det 21 til 25 laster for kvadrene alene, og en rundtur med lasting og lossing tok vanligvis tre til fire dager. Ingen kilde sier om bruddet hørte til godset, eller hvem som arbeidet i det. Kvernsteinene gården trengte i 1563, ble kjøpt.

Kilder: Heldal m.fl. 2026; SNL, «Giske kirke»; Christensen 2002; Vikingeskibsmuseet, Ottar

Pengene, og hvem som fikk dem

1563 til 1647

I 1563 ga godset 2131 daler i inntekt. Ved siden av fisken kom bygsel, avgiften for retten til å leie en gård, med 39 daler fra Sunnmøre og 27 fra Romsdal. Bøtene ga 27 daler: én leilending betalte 3 daler for å ha flyttet ei stue bort fra godset uten lov, og en annen 10 daler for å ha sådd på jord han ikke hadde rett til. Gården «Dregenn» i Bergen ga 2 daler, og Shetland 66. Etter utgiftene satt eieren igjen med 2089 daler.

Gjørvel Fadersdatter bodde i Skåne og var i Norge bare én gang, i 1552. Regnskapet ble sendt til «mynn herre i Københafn», mannen hennes Lage Brahe. Gutorm Olsen, den best betalte drengen på Giske, fikk 3 daler. I 1647 fikk kongen ingen inntekt av Giske len, fordi det var «frii forlehnit», gitt i forlening til rentemesteren i København.

Kilder: Sandberg (utg.), Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563 (1986); Digitalarkivet 76953