Historien om Giske
Fra Arnungene rundt år 980 til bøndene på Giske kjøpte gårdene sine i 1872, i sju kapitler.
Arnungene (før 900 til 1050)
- ca. 2000 f.Kr. til 900: Før Arnungene
Rundt 1300 før Kristus gravlegges en mektig person i en stor gravhaug på Giske, med utsyn over leia og innover mot Sunnmørsalpene. Kista inne i haugen er bygd av åtte store steinheller. Steinen finnes ikke på øya og er …
- 800-tallet: Segnet om Finnvid funnen
Ei ørn har bygd reir på en fjellhylle over havet, og i reiret ligger et spedbarn svøpt i silke. Slik begynner Arnungatal, ættetavla over slekta som senere satt på Giske. Barnet fikk navnet Finnvid funnen, og om ham står …
- 986: Slaget i Hjørungavåg
I en trang våg på Sunnmøre ligger to flåter bundet sammen, skip mot skip. Jomsvikingene, et krigerlag fra sørkysten av Østersjøen, har kommet nordover langs leia for å drive Håkon jarl, landets mektigste mann, ut av …
- ca. 1015 til 1025: Arne Arnmodsson, lendmann
Sagaforfatteren Snorre Sturlason skriver om ham i én setning: «Arne var lendmann, mektig og gjæv og ein god ven til kong Olav.» Arne Arnmodsson er den første i slekta som etter alt å dømme satt på Giske og den første …
- 1030: Slaget på Stiklestad
Sommeren 1030 står to hærer mot hverandre på Stiklestad i Verdal. Kong Olav Haraldsson, senere kalt den hellige, kommer østfra over fjellet for å vinne tilbake riket. Bondehæren som møter ham, ledes blant andre av Kalv …
- 1034 til 1035: Magnus hentes fra Gardarike
Fire år etter slaget på Stiklestad i Trøndelag i 1030 reiser Kalv Arnesson, sønn av lendmannen Arne Arnmodsson fra Giske og en av lederne i bondehæren der, østover for å hente sønnen til kongen han kjempet mot, Olav …
Kongens svigerfamilie (1045 til 1103)
- ca. 1045: Tora får sønner med kong Harald
En gang midt på 1020-tallet ligger kona til lendmannen Torberg Arnesson, sønn av Arne Arnmodsson, i en vanskelig fødsel på Giske. Det finnes ingen prest på øya. Ved stranda ligger et islandsk skip, og om bord er det en …
- 1062: Slaget ved Niså
Det er kveld i august 1062, og elveosen ved Niså i Halland er full av skip. Midt i den danske flåten kjemper en gammel mann som nesten ikke ser lenger. Han er jarl over dette landskapet. Han heter Finn Arnesson, og han …
- 1066: Slaget ved Stamford Bridge
Mandag 25. september 1066 er det varmt i Yorkshire. Kong Harald Hardråde av Norge har gått i land ved elva Derwent med to tredjedeler av hæren, og mennene har latt brynjene ligge igjen ved skipene. Ved skipene venter …
- 1102 til 1103: Skoftes ferd til Roma
Høsten 1102 legger fem langskip ut fra Sunnmøre. Om bord er Skofte Ågmundsson på Giske og tre av sønnene hans. Han sier at han skal til Det hellige land. Han kommer aldri hjem.
- 1103: Magnus Berrføtts fall i Ulster
Den 24. august 1103 går kong Magnus Berrføtt, konge fra 1093, i land på kysten av Ulster, den nordøstlige delen av Irland, med en del av hæren. Han venter på krøtter han er lovet til flåten. Fra krattet kommer irske …
Slekta blir lendmenn (1130 til 1270)
- ca. 1130 til 1170: Marmorkirken på Giske
Under det venstre vinduet på sørveggen av Giske kirke, på øya Giske, mangler pussen på en liten flekk. Der ser man hva kirken er bygd av: hugget marmor. Den 9. juni 2021 tok geologer seks prøver av marmoren på Giske, og …
- ca. 1220: Det eldste brevet om Giske
Brevet har verken dato eller sted. Det begynner med kong Håkon Håkonssons hilsen til erkebiskop Guttorm i Nidaros og slutter med tolv navn. Det første er «Pall i Gizka», Pål på Giske.
- 1264: Brannen på Giske
Høsten 1264 ligger kong Magnus Håkonsson, senere kalt Lagabøte, med skipene i Steinvågen, på vei fra Bergen til Nidaros. Over sjøen ser han en brann. Det er den gamle gården på Giske, som brenner.
I riksstyret (1270 til 1355)
- ca. 1280 til 1300: Baron Bjarne Erlingsson
Rundt 1270 gifter Bjarne Erlingsson av Bjarkøy, ei øy nord for Harstad i Troms, seg med Margrete Nikolasdatter. Hun er eneste arving etter lendmannen Nikolas Petersson, en av kongens fremste menn på Sunnmøre, og med …
- 1285: Bjarne Erlingsson i bann
Rundt 1285 lar pave Honorius 4. i Perugia i Italia et brev gå videre til kong Eirik Magnusson i Norge, konge 1280 til 1299. Brevet ble skrevet i navnet til forgjengeren, pave Martin 4., og det klager over vergene som …
- 1312: Freden med Skottland
Torsdag 23. mars 1312 står Bjarne Erlingsson, herren på Giske og Bjarkøy og en av rikets fremste stormenn, i Magnuskirken i Kirkwall på Orknøy, øyene nord for Skottland, og tar imot 600 mark sterling fra sendemennene …
- 1323 til 1332: Erling Vidkunsson styrer riket
I 1323 kommer riksrådet, rikets fremste stormenn, sammen og setter kongens mor, hertuginne Ingebjørg, til side. Erling Vidkunsson av Bjarkøy og Giske, rundt 31 år gammel, blir drottsete, rikets øverste styrer, og skal …
- 1344: Gaven av Humla
Mandag 19. april 1344, den første mandagen i sommerhalvåret, er åtte menn samlet «j steinda lofteno aa Gidzska», i det malte loftet på Giske. Ogmund Eiriksson gir den lille øya Humla i Borgundfjorden, fjorden mellom …
- 1345: Avlat for Giske kapell
I juni 1345 utferdiger pave Clemens 6., pave fra 1342 til 1352, et brev i Villeneuve, på den andre siden av elva Rhône fra Avignon. Den som angrer, skrifter og besøker kapellet på Giske på festdagene for jomfru Maria …
- 1349: Svartedauden
En gang i 1349 legger en kogge fra England til ved bryggene i Bergen. Etter den islandske presten Einar Hafliðason kom pesten med den. I løpet av et år har den gått over hele landet.
- 1354: Giske går til Ingebjørg
Den 24. januar 1354 sitter Erling Vidkunsson, tidligere drottsete og eier av Giske og Bjarkøy, på Nes i Romsdal og lar skrive et gavebrev. «Etter bønnen fra hr. Bjarne, min sønn, i hans siste time, og av kjærlighet til …
Arvingene strides om godset (1355 til 1500)
- 1405: Gjeld i tørrfisk
Bergen, Bartolomeusmesse 24. august 1405. Håkon Sigurdsson, eieren av Giske, henger seglet sitt under et brev der han vedgår at han skylder erkebiskop Eskil i Nidaros, dagens Trondheim, fjorten lester tørrfisk, «i godom …
- ca. 1410 til 1420: Brevet til gardsfuten
Første søndag i fasten, en gang mellom 1410 og 1420, lar Magnus Magnusson, mannen som da sitter med Giske, skrive et brev på Giske til gardsfuten Ivar Jonsson, forvalteren hans. Han undrer seg storlig, skriver han, over …
- 1424: Striden om testamentet
Fredag 3. november 1424, i kapittelhuset ved domkirken i Nidaros, dagens Trondheim. Sigurd Jonsson sier om testamentet til morbroren Håkon Sigurdsson, den forrige eieren av Giske, at han ikke vil godta det uten at loven …
- 1425: Sigurd Jonsson overtar Giske
Fredag 20. juli 1425, på Giske. Sigurd Jonsson, søstersønn av den avdøde eieren Håkon Sigurdsson, roper inn Håkons enke Sigrid Erlendsdatter eller hennes lovlige ombudsmann. Ingen kommer.
- 1464: Giske settes i pant
Midtfastesøndag 11. mars 1464 er en flokk menn samlet i borgerstua i Ny-Varberg i Halland. Den velbårne svennen Hans Sigurdsson, sønn av drottseten Sigurd Jonsson, fester jomfru Ingeborg, datter av herr Åke Axelsson. …
- 1490: Skiftet i Bergen
Lørdag 11. september 1490 sitter seks menn på kongsgården i Bergen etter befaling fra kong Hans, konge av Danmark og Norge: erkebiskop Gaute i Nidaros, dagens Trondheim, biskop Hans av Bergen, prost Christiern Pedersson …
Det siste hundreåret (1500 til 1582)
- 1502: Knut Alvssons død
Det er august 1502, og skipet til Henrik Krummedike, kong Hans' lensherre på Båhus, ligger ved Oslo, under borgen på Akershus. Knut Alvsson, herren til Giske går om bord for å forhandle. Han har løfte om fritt leide …
- 1520: Karl og Erik dør
Torget i Stockholm, 8. november 1520. Fire dager etter kroningen lar Christian 2., konge av Danmark og Norge, motstanderne sine føre fram til halshogging. Blant dem er Erik Knutsson, sønn av riksråden Knut Alvsson og …
- 1533: Herremøtet på Bud
Tidlig i september 1533 er Norges riksråd samlet på Bud i Romsdal, ytterst mot Hustadvika, den åpne havstrekningen mellom Molde og Kristiansund. Kong Fredrik 1. av Danmark og Norge er død, og rådet styrer landet. Et av …
- 1563: Regnskapet fra Giske
I 1563 sitter gardsfuten, godsets forvalter, på Giske og fører regnskap for fru Gjørvel Fadersdatter, som eier Giskegodset. Han noterer at det er solgt 493 våger tørrfisk i Bergen det året, anslagsvis 8,9 tonn. Det er …
- 1582: Godset går til kongen
København, 1. mars 1582. Gjørvel Fadersdatter, eieren av Giskegodset, setter seglet sitt under et skjøte, en kontrakt som overdrar eiendom, som gir kong Frederik 2. og kronen alt arvegodset hennes nordenfjells i Norge …
Godset deles opp (1582 til 1872)
- 1648: Hannibal Sehested får Giskegodset
Den 19. desember 1648 skjøter kong Frederik 3. Giskegodset på Sunnmøre til Hannibal Sehested, stattholderen, kongens øverste embetsmann i Norge. For første gang siden Gjørvel Fadersdatter skjøtet det til kronen i 1582 …
- 1657: Godset deles mellom to kreditorer
Den 14. august 1657 får finansmannen Gabriel Marselis skjøte på Giske og 113 bondegårder på Sunnmøre. Gårdene i Romsdal går til generalen Reinhold von Hoven. Giskegodset, som hadde hørt sammen i flere hundre år, er delt …
- 1661 til 1726: Bergenskjøpmenn deler godset ved arv
I 1661 er det kjøpmenn i Bergen som eier Giske. Brødrene Smit har kjøpt Sunnmøre-godset av Gabriel Marselis, og en av dem, rådmann Henning Hanssen Smit, har tidligere forpaktet det samme godset for kongen som fogd i …
- 1730-årene: Giske skilles fra godset
En gang i 1730-årene blir Giske hovedgård «med hele Øen» solgt for 1000 riksdaler til Martinus Hørloch. Gårdene rundt på Sunnmøre følger ikke med. Øya og godset, som hadde hørt sammen siden middelalderen, har nå hver …
- 1756: Holtermann setter kirken i stand
I slutten av 1756 holdes det gudstjeneste i marmorkirken på Giske igjen, for første gang på tretti år. Den hadde stått ubrukt siden 1726. Eieren, kommerseråd Hans Holtermann, har satt den forfalne kirken i stand sammen …
- 1758: Godset selges gård for gård
I 1758 holder amtmann Hans Hagerup offentlig auksjon over Giskegodset på Sunnmøre. Gårdene blir solgt én for én, «saa at Godset blev udspredt i mange Eieres Hænder», som det står i de eldre beskrivelsene. Etter …
- 1762 til 1831: Hagerup-slekta driver handel på Giske
I 1762 kjøper Nils Hagerup hovedgården på Giske med holmene rundt for 5000 riksdaler. Fra gården driver han handel, og sønnen Christopher holder senere gjestgiveri, med husrom og mat for folk som reiser langs leia.
- 1872: Brukerne kjøper gårdene sine
Fra 1872 blir gårdsbrukene på Giske, som bøndene til da har leid, solgt til dem som driver dem. Bøndene på øya eier nå jorda de selv dyrker.