English

Giftemålene knyttet Giske til de mektigste slektene i Norden

Arnessønnene gifter seg inn på Sola

ca. 1020 til 1050

Det første store giftemålet går sørover. Sagaene forteller at Torberg og Arne Arnesson fra Giske giftet seg med to døtre av Erling Skjalgsson på Sola ved Stavanger, den mektigste mannen på Vestlandet. Erlings kone Astrid var søster av kong Olav Tryggvason. Barna som ble født på Giske, hadde dermed kongens søster som mormor.

Bygdeboka Borgund og Giske, bind I, kaller det en konsekvent giftemålspolitikk: høvdingene på Giske giftet seg inn i de høyeste slektene i landet, mens de andre storslektene på Sunnmøre giftet seg innen landsdelen. Med en brud fulgte jord, venner og menn som kunne stille med skip.

Personer: Torberg Arnesson, Ragnhild (Astrid) Erlingsdatter, Arne Arnesson

Inn i kongsætta

ca. 1030 til 1100

Finn Arnesson giftet seg med Bergljot Halvdansdatter, brordatter av Olav den hellige og Harald Hardråde. Torbergs datter Tora fra Giske fikk to sønner med Harald Hardråde, Magnus og Olav, som begge ble konger etter ham. Snorre kaller Tora dronning. Store norske leksikon mener hun trolig var frille, fordi Harald var gift med Ellisiv av Kiev. Kildene er uenige.

Olav Kyrre styrte landet i 26 år, fra 1067 til 1093. Kongene i Hårfagreætta etter ham regnet seg som hans etterkommere. For flere av dem, blant andre Harald Gille og Sverre, bygde kravet på farskap som er omdiskutert. Hvis kravene holder, gikk blodet fra Giske videre gjennom kongerekka til Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte.

Personer: Finn Arnesson, Tora Torbergsdatter, Harald Hardråde, Magnus 2. Haraldsson, Olav Kyrre

Giftemålene trekker slekta nordover

ca. 1020 til 1300

Kalv Arnesson ble gift med Sigrid Toresdatter, enke etter høvdingen Ålve på Egge ved Steinkjer og søster av Tore Hund på Bjarkøy. Kong Olav ga ham både enken og godset. Søsteren Ragnhild Arnesdatter ble gift med Hårek på Tjøtta på Helgeland, en av høvdingene i bondehæren på Stiklestad.

Arne Arnessons sønn Jon giftet seg med Ranveig Sigurdsdatter av Tore Hunds slekt, og fikk med henne Bjarkøy, storgården nord for Harstad i Troms. Om Ranveigs far var Tore Hunds sønn eller bror, er kildene uenige om. Bjarkøy lå ved leia for pels, skinn og etter hvert tørrfisk fra nord. Jons sønn Vidkunn Jonsson berget kongens fane i Ulster i 1103.

I 1265 døde mannslinja på Giske ut. Arvingen Margrete Nikolasdatter ble gift med Bjarne Erlingsson fra Bjarkøy, og de to greinene av slekta kom sammen igjen etter rundt 200 år. Giske og Bjarkøy var nå på én hånd.

Personer: Kalv Arnesson, Jon Arnesson, Vidkunn Jonsson, Bjarne Erlingsson, Margrete Nikolasdatter

Ingebjørg blir jarlefrue på Orknøy

ca. 1040 til 1140

Finn Arnessons datter Ingebjørg ble gift med Torfinn jarl Sigurdsson på Orknøy, øyene nord for Skottland. Hun ble kalt «Jarlemor». Sønnene Pål og Erlend styrte Orknøy sammen etter faren. Erlends sønn Magnus ble drept av fetteren rundt 1117 og ble regnet som helgen. Domkirken i Kirkwall, som ble påbegynt i 1137, er viet til ham. Byggherren var Ragnvald Kale, Magnus' søstersønn.

Kong Malcolm 3. av Skottland ble gift med en Ingebjørg, og sønnen deres Duncan ble konge i 1094. Orknøyinga saga sier at hun var Torfinns enke. Andre mener hun var datteren hans. Når Torfinn døde, er også omdiskutert. Kildene er uenige.

Personer: Ingebjørg Finnsdatter «Jarlemor», Torfinn jarl Sigurdsson, Pål Torfinnsson, Erlend Torfinnsson, Magnus Erlendsson, Ragnvald Kale Kolsson

Skoftes døtre giftes inn i to stormannsslekter

ca. 1100 til 1260

Skofte Ågmundsson på Giske giftet bort døtrene sine til to av de mektigste slektene i landet. Tora Skoftesdatter ble gift med Åsolv på Rein i Rissa i Trøndelag. Åsolvs farfar var Tostig Godwinson, broren til kong Harold av England. Tostig falt ved Stamford Bridge i 1066, i det samme slaget som Torbergs sønn Øystein Orre fra Giske.

Fra Tora og Åsolv kom Reinsætta. Sønnesønnen Bård Guttormsson var en av kong Sverres fremste menn. Bårds sønn Inge ble konge i 1204, og en annen sønn, Skule, ble jarl og hertug og gjorde opprør mot kong Håkon Håkonsson i 1240. Skules datter Margrete ble gift med Håkon og ble mor til Magnus Lagabøte. Blodet fra Giske kan dermed ha møttes fra to sider i Magnus Lagabøte.

Ragnhild Skoftesdatter ble gift med Dag Eilivsson, en høvding fra Austlandet. Sønnen Gregorius Dagsson ble en av de mektigste mennene i borgerkrigene. Broren Pål Skoftesson ble gift med Sigrid Torkjellsdatter av Aurlandsætta i Sogn, som var i slekt med den danske kongen Knut den hellige.

Personer: Skofte Ågmundsson, Tora Skoftesdatter, Åsolv Skulesson på Rein, Bård Guttormsson på Rein, Inge Bårdsson, Skule Bårdsson, Margrete Skulesdatter, Ragnhild Skoftesdatter, Gregorius Dagsson, Pål Skoftesson

Ingebjørg gifter seg inn i kongens slekt

ca. 1300 til 1450

Bjarnes brorsønn Erling Vidkunsson styrte riket som drottsete for den unge kong Magnus Eriksson fra 1323. Datteren hans Ingebjørg ble gift med Sigurd Havtoresson av Sudreim, en gård i Sørum på Romerike. Sigurds mor Agnes var datter av kong Håkon 5. Med Ingebjørg fikk Sigurd Giske, Bjarkøy og Tjøtta, og han ble landets største jordeier etter kongen og kirken.

Dattersønnen Sigurd Jonsson arvet hele godset. Han ble drottsete og riksforstander, og da unionen røk i 1448, ble han nevnt som mulig konge i Norge.

Personer: Erling Vidkunsson, Ingebjørg Erlingsdatter, Sigurd Havtoresson, Sigurd Jonsson

Unionsadelen

ca. 1460 til 1582

Sigurd Jonssons sønn Hans døde barnløs i 1466. I 1490 ble arven delt i tre i Bergen, og Giske gikk til Alv Knutsson av Tre Rosor, en svensk uradelsslekt med stamfar nevnt i 1299, adelig lenge før kongene begynte å dele ut adelsbrev. Sønnen Knut Alvsson ble drept under fritt leide i 1502. Barnebarnet Karl ble drept i 1520, og broren Erik ble halshugget i Stockholms blodbad samme år.

Til slutt kom godset til Gjørvel Fadersdatter av den svenske adelsslekta Sparre. I 1582 overlot hun Giskegodset til den dansk-norske kongen. Fra Finnvid funnen til Gjørvel er det 22 ledd i bygdebokas regning.

Personer: Hans Sigurdsson (junker Hans), Alv Knutsson, Knut Alvsson, Karl Knutsson, Karine Alvsdatter, Gjørvel Fadersdatter (Sparre)