Svein Sigurdsson gir drottseten jord i Sogn
DN 1/207 · 1 Januar 1330 · Tunsberg
Hva brevet sier
Svein Sigurdsson gir 1. januar 1330 i sakristiet hos fransiskanerne i Tønsberg drottseten Erling Vidkunsson en tredjedel av gården Hval i Sogndal, førti månedsmatsbol, med eng, seksti kyrlag av buskapen, fire hester, redskap og hans part i kverna ved fossen. Han gir også seks månedsmatsbol i Valaberg, som betaler tre tønner tjære i året. Etter Erlings død skal datteren hans Gyrid ha alt, fordi Svein som barn møtte stor velvilje hos Erlings mor, fru Gyrid.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Svein Sigurdsson Guds hilsen og sin. Jeg kunngjør at jeg, på grunn av den kjærlighet, det vennskap og den store velvilje jeg alltid har møtt hos herr Erling Vidkunsson, kongens drottsete i Norge, helt fra jeg først ble kjent med ham, gir og overdrar til ham disse jordene mine: Først en tredjedel av Hval, førti månedsmatsbol (jordskyld som svarer til én måneds mat), som ligger i Sogndal i Sogn, og ett mannsverk eng (eng som én mann slår på en dag) som heter Mykleåker, sammen med seksti kyrlag (verdien av seksti kyr) som han selv kan velge ut av buskapen og løsøret mitt på Hval, med fire hester, gårdsredskap og bryggeutstyr [usikker tolkning]. I tillegg hele min part i kverna ved fossen. Videre seks månedsmatsbol i Valaberg, som gir tre tønner tjære i avgift, og to månedsmatslag i korn etter mål [usikker tolkning]. Disse jordene har jeg gitt og overdratt til ham med skog og alle herligheter som hører til og har hørt til fra gammel og ny tid, utenfor gard og innenfor. Kommer jeg til å eie mer i Hval, har jeg gitt ham det også, på de samme vilkårene som er nevnt. Etter hans død vil jeg at Gyrid, datteren hans, skal ta og eie alle disse gavene, på grunn av den store velvilje jeg møtte hos fru Gyrid, drottsetens mor, da jeg var barn. Denne gaven gav jeg i sakristiet hos barfotbrødrene (fransiskanerne) i Tønsberg på åttende dag ju
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þæim sem þatta bref sia edr hæyra sæindir Suæin Sigurda son Q. guds ok sina ydr gerer ek kunnikt at sakar kærlæika frendzæimi ok mykils goduilia er ek hefuer iafnan ræynt af herræ Erlingi Vikunnar syni drozeta konungs j Norighi sidan fyrsta er ek kæindizt vidr han. Gefuer ek hanum ok afhæindir mer þesser minar iarder fyrst þridiungin j Huaale fioratighi manada mata boll er liggar j Soknadale j Soghne ok æit manzuærk æingiar er Myklæikra æitir med sextighi kyrloghum þæim sem han vil
Bakgrunn
Erling Vidkunsson var drottsete, det vil si leder av riksstyret, mens kong Magnus Eriksson var barn, og han samlet mye jord i disse årene. Gavebrevet viser at slike gaver bygde på personlige bånd og takknemlighet, og at mektige menn fikk jord fra folk som sto i gjeld til dem eller søkte deres vern. Et månedsmatsbol var en enhet for jord etter hvor mye leie den ga, og et kyrlag var verdien av ei ku, en vanlig betalingsenhet. At Valaberg betalte leie i tjære, viser at skog og tjærebrenning var en viktig inntekt i Sogn. Datteren Gyrid er trolig Gyrid Erlingsdatter, søster av Ingeborg som senere fikk Giske, og mor til Margrete Eilivsdatter. Lagmennene som seglet, ga gaven rettslig sikkerhet.
Personer: Erling Vidkunsson, Gyrid Erlingsdatter, Gyrid Andresdatter