Erling Vidkunsson vitner ved ætleidingen av Jon
DN 1/253 · 11 Septbr. 1338 · Bergen
Hva brevet sier
Erling Vidkunsson på Bjarkøy og fire andre fremtredende menn i Bergen vitner om at Margrete Filippusdatter 11. september 1338 ved sørdøra på Nikolaikirken i Bergen ætleidde sønnen Jon, som hun hadde fått med presten sira Haldor Jonsson. Som tegn på ætleidingen ga hun ham et sølvbeger og fjorten månedsmatsbol i gården Teitsfjord i Ryfylke. Hennes far Filippus, som var hennes lovlige arving, samtykket. Erlings hustru Elin Toresdatter var også til stede.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Erling Vidkunsson på Bjarkøy, Guttorm Pålsson, prost ved Apostelkirken og fehirde (kongens skattmester) i Bergen, Heinrek Einarsson, korbror ved samme Apostelkirke, Ivar Andresson, lagmann på Gulating, og Torgeir på Stedje, rådmann i Bergen, Guds hilsen og sin. Vi kunngjør at fredagen før krossmesse om høsten (14. september), mens morgenmessene ble sunget i byen, i det tjuende regjeringsåret til vår verdige herre Magnus, av Guds nåde konge av Norge, Sverige og Götaland, altså 11. september 1338, kom vi alle sammen til Nikolaikirken i Bergen. Dit kom også Margrete Filippusdatter, hennes far Filippus og hennes sønn Jon. Alle tre sto sammen foran sørdøra på Nikolaikirken og holdt sammen om én bok. Da ætleidde Margrete sønnen sin Jon (tok ham inn i ætta som full arving) etter at lovbokens bestemmelser om ætleiding var lest opp, med disse ordene: «Jeg, Margrete Filippusdatter, ætleider denne mannen, Jon, min sønn og sønn av sira Haldor Jonsson, til all min arv og den eiendom jeg gir ham, til arv og odel, til bot og gave, til sete og sess, og til all den rett som lovboken bevitner at en ætleidd skal ha etter loven. Som vitnesbyrd om denne ætleidingen gir jeg ham et uforgylt stettekar (beger på fot), som nå er i hendene hans og veier én ertog og fjorten øre, og fjorten månedsmatsbol (jordskyld som svarer til én måneds mat) i den går
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eða hœyra senda Erlingr Vikunnar son i Biarkr ay Gudþormr Paals son profastr at Postola kirkiu, ok fehiurdir i Biorghwin Hæinrækr Einars son koorsbroðr aat aðrnefndre Postola kirkiu. Iuar Andres son Gulaþinghs loghmaðr Þorgæir a Stæðiu. radismaðr i Biorgvin q. guðs ok sina. Ver gærom yðr kunnight at a friadagen nesta firir krossmesso vm haustið mæðan sungu formessor i bœnom a tyttugta are rikis vars virdulæghs herra Magnus með guðs miskun Noreghs Syia ok Gota
Bakgrunn
Ætleiding var en ordning i den norske loven der et barn født utenfor ekteskap ble tatt inn i ætta med full arverett. Det krevde at nærmeste arving samtykket, at lovens ord ble lest opp, og at det skjedde foran vitner, og derfor ble det skrevet et brev. Prester skulle leve i sølibat, så en prestesønn hadde ingen arverett uten en slik handling. Erling Vidkunsson hadde vært drottsete, det vil si riksstyrer, til 1332 og var fortsatt en av de mektigste mennene i landet, så hans segl ga brevet tyngde. Brevet handler ikke om Giske, og det kom trolig med fordi Erling og kona står blant vitnene. Et månedsmatsbol var en måleenhet for jord etter hvor mye leie den ga, og ertog og øre var vektenheter for sølv. Fehirden var kongens skattmester i Bergen, og lagmannen på Gulating var den øverste dommeren på Vestlandet.
Personer: Erling Vidkunsson, Elin Toresdatter