Dom om fisket i Løxa ved Oslo
DN 1/307 · 1 Septbr. 1347 · Oslo
Hva brevet sier
Sigurd Havtoresson, lagmann i Oslo, og tre andre menn holdt rettsmøte ved elva Løxa 1. september 1347. Klostrene på Hovedøya og Nonneseter i Oslo krevde fisket i Løxa og vannet Folangr, mens Øystein Gislesson mente en gård hadde rett til å fiske der. Dommerne fant at klostrene hadde ført de klareste vitnene og tildømte dem alt fisket i elva. Øystein må erstatte det han hadde fisket ulovlig, med et tillegg for hvert år.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Sigurd Havtoresson, lagmann i Oslo, Nikolas Sigurdsson, Olav Jonsson og Arne Kampe Guds hilsen og sin. Vi kunngjør for dere at vi var på stevne på bakken ved elva Løxa lørdagen sju netter før den seinere Mariamesse (8. september) i det 29. året av vår verdige herre Magnus' rike, med Guds nåde konge av Norge, Sverige og Skåne, det vil si 1. september 1347. Dit kom herr Andor, abbed på Hovedøya, og fru Elin, abbedisse på Nonneseter i Oslo. Deres ombudsmenn krevde at Øystein Gislesson skulle føre fram vitnene, de mennene han selv hadde lovet og nevnt for herr Ogmund Guttormsson, hirdstjore i Viken, og i hvert [uleselig] å stå herr abbeden og fru abbedissen til rette under vår dom, slik hans brev som er festet ved her, vitner om. Øystein førte da disse vitnene: Gudbrand Lang og Øyvind på Øyaker. De sverget at de visste at [uleselig]angarsgarden eide fiske i Løxa ved fyndænne [usikker tolkning], men de visste ikke hva de eier nå [uleselig] krevd disse vitnene ofte, slik han hadde lovet før for herr Ogmund, og det kom ikke flere fra ham [uleselig] som fremførte ord for ord det samme som Gudbrand og Øyvind sverget, og ikke mer [uleselig] og Gudbrand Langs og flere menns, slik det selv sier. Vi dømte [uleselig] herr abbeden ikke stevnet, heller ikke hans ombudsmann, og det ble ikke nevnt [uleselig] ombudsmann for min herre konge
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea eðr hœyra senda Sigurðr Hafþoressun logmadr j Oslo Nikulos Sigurdær sun Olafuer Jons sun ok Arne kampe Q. G. ok sinæ. Mer gerom yðr kunnict at mer varom a stemfnu a bakka viðr anæ Lœxo a laughardaghen siau nattom firir Mariu messo œfre a niundæ are ok xx rikis vars wyrdulaghs herra Magnusær med guðs nad Noreghs Swia ok Skanæ kononghs. kom þa þer herra Andor abote j Hofwdœy [ok fru] Elin abbadiss at Nunnusettre j Oslo ok þæira vmboðs men kuaddu ok krafdu Œystæ
Bakgrunn
Brevet er et dombrev, laget for at klostrene skulle ha skriftlig bevis for retten sin. En lagmann var kongens dommer i et lagdømme, og her dømmer han sammen med andre menn ute på stedet saken gjelder. Lagmannen heter Sigurd Havtoresson, samme navn som Sudreim-mannen som senere giftet seg med Ingeborg Erlingsdatter av Giske. Det er usikkert om det er samme mann, og saken selv har ingen kobling til Giske; brevet kom trolig med i søket på grunn av navnet. Saken viser hvor verdifullt fiske i elver og vann var, både som mat og som inntekt for kirkelige institusjoner. Hirdstjoren Ogmund Guttormsson, som nevnes, var kongens fullmektig i Viken.
Personer: Sigurd Havtoresson