Håkon Sigurdssons gaver til kona Sigrid
DN 1/537 · uden Dag 1391-1392 · Bergen
Hva brevet sier
Håkon Sigurdsson lister i Bergen i 1391 eller 1392 opp gavene han har gitt kona Sigrid Erlendsdatter. Første nyttårsdag 1388 på Slinde i Sogn fikk hun en gullkrans med store perler, året etter en gullspenne, og da hun lå i barselseng med deres første barn, datteren Ingebjørg, fikk hun en ny gullkrans og en salmebok med gull som hadde tilhørt Håkons mor. Det fjerde året, hos faren hennes på Losna, fikk hun en forgylt spenne. Sigrid har gitt ham en stor sølvskål fra faren og et sølvbeger.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Jeg, Håkon Sigurdsson, vedkjenner med dette mitt brev følgende. Da det var gått 1388 år fra vår Herre Jesu Kristi fødsel, på åttende dag jul (1. januar) i Sogn på Slinde, ga jeg og overlot, i nærvær av mange gode menn, til min egen hustru, hustru Sigrid Erlendsdatter, en gullkrans der annethvert ledd var satt med store perler. Gullet veier fire nobler. Året etter ga jeg henne en gullbrase (spenne) som veier halvannen øre (øre: vektenhet, en åttendedel mark). Det tredje året, mandagen etter Magnusmesse, da hun lå i barselseng med min datter Ingebjørg, hennes første barn, ga jeg henne en ny krans med gull som veier fem ører og fem hvitepenninger, og en salter (salmebok) med gullinnlegg som min mor eide, og beitlosten [usikker tolkning: trolig et belte eller en spennereim] med fire spenner. Det fjerde året, da vi satt på Losna hos faren hennes, på åttende dag jul, ga jeg henne en forgylt spenne som veier tretten ører. Disse verdiene skal hun eie fritt og ledig fra nå av, uten krav fra meg og mine arvinger, til evig eie. Videre har min nevnte hustru Sigrid gitt meg en stor sølvskål som faren hennes ga henne, og et sølvbeger. Til mer sannhet om dette satte jeg mitt segl for dette brevet, som ble skrevet i Bergen i det fjerde året etter det som er nevnt ovenfor [1391 eller 1392]. Påskrift: På baksiden med nyere hånd: Dette brevet gjelder de gavene som Håkon Sigurdsson ga hustru S
Originaltekst (utdrag)
Ek Hakon Siugurdarsson kiænnizst med þesso mino brefue at þa er lidit var fra burd vars herra Iesu Christi *melisimo ccc octogesimo octauo. a attanda dag jola j Sogne a Slindhum, þa gaf ek oc af hende morgom godum monnom hiauerandom mijnne eigne hustru hustru Sigridhe Erllens dottor., ein gull krannz, ok annat huert stykket med storom perlom, oc veger gullet fiora nobola. Annat aret eftir gaf ek henna eina gull brazu som veger halfuan annan øyre. Item a þridhia aret manadagen nest eftir Magnus m
Bakgrunn
Håkon Sigurdsson var sønn av Sigurd Havtoresson og Ingeborg Erlingsdatter og arving til Giske og Sudreim. Moren som eide salmeboken, var altså Ingeborg Erlingsdatter. Sigrid Erlendsdatter var datter av en stormann på Losna i Gudbrandsdalen. Brevet er et gavebrev, laget for at gavene skulle være hennes egen eiendom og ikke kunne kreves tilbake av Håkons arvinger. Gaver fra mannen til kona under ekteskapet var juridisk sårbare, og derfor ble de skrevet ned. Brevet er trolig viktig for arvestriden etter Håkons død, da Sigrid hevdet at Håkon hadde testamentert Giske til henne. Vekten oppgis i nobler, ører og hvitepenninger, og det viser at smykker også var en måte å lagre verdier på.
Personer: Håkon Sigurdsson, Sigrid Erlendsdatter, Ingebjørg Erlingsdatter