Håkon Sigurdsson pantsetter Senja-godset for tørrfisk
DN 1/604 · 24 August 1405 · Bergen
Hva brevet sier
Håkon Sigurdsson erkjenner i Bergen 24. august 1405 at han skylder erkebiskop Eskil i Nidaros 14 lester tørrfisk av god hålogalandsk fisk. Erkebiskopen har lovet å betale fisken til Tideke Sæm på Håkons vegne. Som sikkerhet pantsetter Håkon alt sitt gods i Senja og Tromsø sokn, og erkebiskopen skal ta inntektene til gjelden og kostnadene er dekket. Erlend Filippusson og lagmann Einar Eindridesson setter segl sammen med Håkon.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Håkon Sigurdsson Guds hilsen og sin egen og kunngjør: Jeg skylder min åndelige fader og verdige herre, herr Eskil, av Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, og hans kirke fjorten lester tørrfisk (lest: et stort mål, opprinnelig en skipslast) i god og gild hålogalandsk fisk. For dette har jeg etter god ettertanke og med råd og tilskyndelse fra mine venner pantsatt til ham og hans kirke alt det jeg eier fritt på min egen del i Senja og i Tromsø kirkesokn, i større og mindre andeler. Pantet gjelder til den dagen gjelden er betalt fullt ut, fritt og trygt overfor enhver. Herr erkebiskopen og hans etterfølgere skal fritt råde over disse eiendommene mine som eiere, med alle rettigheter, og fritt kreve inn for meg og mine arvinger det som kan falle av dem hvert år, mot rett regnskap. Slik skal det være til den dagen han har fått sin skyld vel tilbakebetalt uten innsigelser, for de fjorten lestene fisk som herr erkebiskopen har forpliktet seg og sine etterfølgere til å betale Tideke Sæm eller hans arvinger på vegne av meg og mine arvinger. Kostnaden for de mennene som samler inn disse inntektene hvert år, mens denne avtalen står ved lag, skal regnes inn på rimelig vis. Når de fjorten lestene tørrfisk med kostnader er fullt betalt tilbake til herr erkebiskopen og hans kirke, skal jeg eller mine arvinger få igjen alle de pantsatte eien
Originaltekst (utdrag)
Allum mannum þæim sæm þetta bref sea eder heyra. sender Hacon Sigurdarson quediu gudes oc sina kunnikt gerande. at ek ær giældhskyldugher andalighom fæder oc vyrduligom herra. herra Eskille meder guds miskun erchibiscupi j Nidarose ok hans kirkiu fiortaan læster skræidar. j godom oc gildom haløyskom fisk, ok hær firir hefuer ek medh godhre forhuxsan oc medh minna vina raade oc tillæidhingh pansæt hanom oc hans kirkiu. alt þet ær ek æigher frealsligha a minna væghna j Senione ok j Trumpsar kirkiu
Bakgrunn
Håkon Sigurdsson var sønn av Sigurd Havtoresson av Sudreim og Ingeborg Erlingsdatter, og arvet dermed både Giske og det store nordnorske godset etter Bjarkøyætta. Brevet er et pantebrev: kreditoren får bruke jorda og ta landskylden, den årlige leien fra leilendingene, til gjelden er nedbetalt. At gjelden er regnet i tørrfisk, viser hvordan fisken fra Hålogaland fungerte som penger i Bergen, der hansakjøpmennene kjøpte den for eksport til Europa. Tideke Sæm hadde et tysk navn og var trolig kjøpmann i Bergen, men det står ikke i brevet. Erlend Filippusson var trolig far til Sigrid Erlendsdatter, Håkons kone, som senere ble part i arvestriden om Giske. En lest var et stort mål, opprinnelig en skipslast, så 14 lester var en betydelig gjeld.
Personer: Håkon Sigurdsson