Lagmannen dømmer arven etter Håkon Sigurdsson
DN 1/621 · 19 August 1409 · Bergen
Hva brevet sier
Lagmann Einar Eindridesson i Gulating og Bergen dømmer i Bergen 19. august 1409 i en sak mellom herr Alv Haraldsson og Sigrid Erlendsdatter om arven etter hennes avdøde mann Håkon Sigurdsson. Sigrid erkjente at hun ikke kjente andre arvinger enn barna etter Jon Marteinsson og fru Agnes, det vil si fru Katrin, jomfru Ingebjørg og Sigurd Jonsson. Lagmannen dømmer Alv Haraldsson som lovlig ombudsmann for søsknene og Sigurd Jonsson som rett arving etter Håkon, inntil noe sannere blir funnet. Biskop Jakob av Bergen og flere av byens fremste menn var til stede.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Einar Eindridesson, lagmann i Gulating og Bergen, Guds hilsen og sin egen og kunngjør: Mandagen etter den første Mariamessen (Marias himmelfart, 15. august) i Herrens år 1409 kom det for retten, i nærvær av de hederlige mennene herr Jakob, av Guds nåde biskop i Bergen, herr Anbjørn Sunnolvsson, prost ved Apostelkirken, herr Otte Rømer, Peter Olafsson, høvedsmann og sysselmann i den nevnte byen, og rådmennene Svale Rømer og Gunnar Kana, foruten flere andre gode menn, på den ene siden den ærlige og velbårne mann herr Alv Haraldsson, ridder, og på den andre den ærlige kvinne hustru Sigrid Erlendsdatter. Begge erkjente at de var lovlig kommet fram for retten fra begge sider. Da la herr Alv fram krav mot hustru Sigrid om den arven og det godset som er falt etter hennes mann Håkon Sigurdsson, særlig det godset, de jordene og den landskylden som fru Katrin, jomfru Ingebjørg og Sigurd Jonsson og alle søsknene arvet etter sin far og mor. Herr Alv spurte så hustru Sigrid om hun kjente til noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun svarte nei. Herr Alv krevde da dom av meg i saken. Jeg dømte den nevnte herr Alv Haraldsson som full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson som rett arving etter Håkon Sigurdsson, til alt det godset som er falt etter Håkon, utenom det godset de nevnte søsknene har å skifte e
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum theim sem thetta bref sea eder høyra sendir Einar Endridasson Gulathings oc Bergwinar logman q. g. oc sina kunigt gørande at aa manadagen nøstan efter vare fru messo fyrri anno domini m cd nono kom firir røtten firir høidirlega men herra Jacob med gudz naad sem biscup var j Bergwin herra Anbiorn Sunnolfsson prouast (at) apostola kirkiu herra Otte Rømar Peter Olafsson føhyrder oc sysloman j adirsogdum stad Swali Rømar Gun[na]r Kana firir mik radmen oc fløire addra godha men erlegin m
Bakgrunn
Dommen er det første steget i arvestriden om Giske som varte fra 1409 til 1426. Håkon Sigurdsson døde uten barn, og arven gikk da til barna til søsteren Agnes og Jon Marteinsson (Rømer). Sigurd Jonsson var på denne tiden ung, og derfor førte Alv Haraldsson saken som ombudsmann, det vil si fullmektig. En lagmann var den øverste dommeren i et lagdømme, her Gulating og Bergen. Forbeholdet «inntil noe sannere blir funnet» åpnet for at saken kunne tas opp igjen, og det skjedde da Sigrid og hennes andre mann Magnus Magnusson senere hevdet at Håkon hadde testamentert Giske til henne. Dommen viser at arv i middelalderen fulgte faste regler for slektskap, og at en enke måtte bevise et testamente for å beholde godset.
Personer: Håkon Sigurdsson, Sigrid Erlendsdatter, Sigurd Jonsson, Alv Haraldsson (Bolt), Jon Marteinsson, Agnes Sigurdsdatter, Katarina Jonsdatter