Erkebiskop Eskil hører vitner i striden om Giske
DN 1/699 · 3 Novbr. 1424 · Nidaros
Hva brevet sier
Erkebiskop Eskil i Nidaros kunngjør at Sigurd Jonsson og Magnus Magnusson møtte i kapittelhuset i Nidaros 3. november 1424 for å få avgjort saken om Giske og Giskegodset. To vitner sverget på at partene ved håndslag på Giske i september hadde lovet å legge saken fram for erkebiskopen. Sigurd erklærte Håkon Sigurdssons testamente for mistenkelig, Magnus hadde ikke alle brevene sine med, og erkebiskopen stevnet dem til lagtinget i Bergen ved Botolvsmesse 17. juni året etter.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vi, Eskil, av Guds nåde erkebiskop i Nidaros, sender alle Guds venner og våre som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og vår velsignelse, og kunngjør at i året 1424 etter Guds fødsel, fredagen nærmest etter allehelgensdag (3. november), kom velbårne menn i vårt kapittelhus i Nidaros, på rett stevnetid, for oss: Sigurd Jonsson på den ene siden som saksøker, og Magnus Magnusson på den andre siden som saksøkt. Til stede var de velbårne mennene herr Jakob Fastolfsson, ridder, Narve og Mattis Jakobssønner, og våre korsbrødre i Trondheim, sira Arne Sørlesson, sira Olav Jonsson, sira Bersvein Nikolasson, sira Ivar Gunnarsson, sira Vinald Steinfinnsson og sira Gudmund Pedersson, den velbårne mannen Olav Nikolasson, kongens lagmann i Trondheim og Trøndelag, og Odd Jonsson, Nikolas Knutsson og Jon Tordsson, rådmenn i samme by. Da talte Sigurd Jonsson til Magnus Magnusson: «Vedgår du, Magnus Magnusson, at du har gått med på å møte meg her i Trondheim for min herre erkebiskopen og de andre gode menn han vil kalle til seg, og legge saken om Giske og hele Giskegodset, testamentet og gavene, under en endelig dom?» Magnus Magnusson svarte: «Ja, jeg vedgår at jeg har gått med på dette med deg om Håkon Sigurdssons testamentsbrev og det andre brevet.» Da lot Sigurd Jonsson to troverdige vitner komme fram, Herlog Gøtstavsson og Nisse Jønisson. De vitnet og sverget full bokeid på at de var
Originaltekst (utdrag)
Wer Eskil med gudz nad erchibiskuper i Nidharoos. helsom allom gudz vinom ok varom sæm thetta bref sea eller høyra med q. g. ok varre blezzan. kunnuktgerande at areno eptir gudz byrd m cd xxiiii vppa freadaghin nw nest eptir helghona messo dagh. i waro sømpnherberghe i Nidharoos i rettom stefno thima kommo fyre oos velborne men Sigurd Ionsson aa einne holfo swa sæm tiltalande. en aa annare holfo Magnus Magnusson swa sæm swarande. hiawærandom velbornom mannom herra Jacob Fastolfsson riddare. Narf
Bakgrunn
Brevet hører til arvestriden om Giske som pågikk fra 1409 til 1426. Håkon Sigurdsson, sønn av Sigurd Havtoresson og Ingeborg Erlingsdatter, hadde ifølge enken Sigrid Erlendsdatter testamentert Giske til henne, og hennes andre mann Magnus Magnusson førte saken for henne. Sigurd Jonsson, dattersønn av Sigurd Havtoresson og senere drottsete og riksforstander, mente han var rett arving. Brevet er et vitnebrev og en stevning: erkebiskopen tar opp vitneprov og sender saken videre fordi det meste av godset lå i Bergen lagsogn, der Håkon hadde bodd og der giftermålsgavene og testamentet var laget. Et lagting var den regionale domstolen, og lagrettemenn var bønder som satt som domsmenn. At saken handlet om både testamente og gaver ved giftermålet, viser hvor mye kvinners arverett og ektepakter kunne bety for store godssamlinger.
Personer: Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson, Håkon Sigurdsson