Sigurd Jonsson gjør krav på Giske
DN 1/700 · 3 Novbr. 1424 · Nidaros
Hva brevet sier
Lagmann Olav Nikolasson og rådmennene Odd Jonsson og Jute Knutsson i Trondheim kunngjør at de 3. november 1424 var i erkebispegården i Nidaros. Der gjorde Sigurd Jonsson lovlig krav på Giske og hele Giskegodset og forbød Magnus Magnusson å bruke det eller ta landskyld av det før saken var avgjort. Magnus sa at han ikke ville befatte seg med Sigurds morsarv, som var en tredjedel av hele Giskegodset.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Olav Nikolasson, lagmann i Trondheim, Odd Jonsson og Jute Knutsson, rådmenn samme sted, Guds hilsen og sin, og kunngjør følgende. Fredagen etter allehelgensdag (1. november) i det Herrens år 1424 var vi i erkebispegården i Nidaros. Der så og hørte vi at den velbårne mann Sigurd Jonsson lovfestet (gjorde lovlig krav på) Giske og Giskegodset, løst og fast. Han forbød og nektet Magnus Magnusson å bruke det eller ta landskyld av det før saken mellom dem var avgjort etter lov og rett. Magnus sa også at han ikke ville befatte seg med Sigurds morsarv, som er en tredjedel av hele Giskegodset, og som hans far og mor hadde i hende mens de levde [usikker tolkning: trolig Sigurds foreldre]. Dette ble gjort for herr erkebiskopen og hans kapittel, rikets råd og rådmennene og flere andre gode menn som var til stede. Til sannhet om dette satte vi våre segl for dette brevet, som ble gjort på sted, dag og år som før sagt. Påskrift: På baksiden med samtidig hånd: «at Sigurd lovfestet Giske osv. for erkebiskopen, og at Magnus sa at han ikke ville befatte seg med Sigurds morsarv i Giske osv.»
Originaltekst (utdrag)
Ollom monnom þæim sæm þetta breff sea ædher hœyra sænda Olafuer Niclisson loghman j Þrondeime Odder Jonsson och Jute Knutzson raadhmen þær samastadz quediu gudz ok sina kunnikt gerande at a fredaghen nest eftir allæ helgona messo dagh anno domini m cd xxiiii warom meer j erkebiskupsgardenom j Nidharos saghom och høyrdom a at wælboren man Siugurder Jonsson loghfeste Gitzska och Gitzska goodz laust och fast och forbœdh och aflauadhe Magnuse Magnussyni sigh ath nytta ædher landzskylder thær vp aff
Bakgrunn
Brevet hører til arvestriden om Giske etter Håkon Sigurdssons død. Enken Sigrid Erlendsdatter og hennes andre mann Magnus Magnusson hevdet at Håkon hadde testamentert Giske til henne, mens Sigurd Jonsson, Håkons søstersønn, mente godset var hans. Samme dag hørte erkebiskop Eskil vitnene i saken og stevnet partene til lagtinget i Bergen. Å lovfeste var å gjøre et formelt, offentlig krav på en eiendom, og landskyld var den årlige leien fra leilendingene. Morsarven var trolig den delen av Giske som Sigurds mor Agnes arvet etter foreldrene; etter landsloven fikk en datter halv del mot en sønn, og med én sønn og én datter gir det nettopp en tredjedel. Brevet viser at også Magnus godtok at denne tredjedelen tilhørte Sigurd.
Personer: Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson