Sigurd Jonsson tar Giske når motparten uteblir
DN 1/706 · 20 Juli 1425 · Giske
Hva brevet sier
Fem menn kunngjør at de var på Giske 20. juli 1425 da Sigurd Jonsson ropte inn Sigrid Erlendsdatter eller hennes ombudsmann, uten at noen kom. To vitner sverget at Sigurd lovlig hadde stevnet henne med tre ukers varsel fra Bergen til Giske for å overlevere arven. Sigurd tok derfor Giske gård og gods under seg, men lovet å svare for konge, erkebiskop og riksråd om Magnus Magnusson hadde bedre rett.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Steinar Steinarsson, Arne Pålsson, Finn Olavsson, Arne Bårdsson og Erlend Utamsson Guds hilsen og sin og kunngjør: Vi var på Giske fredagen før Maria Magdalena-dagen (22. juli) i det Herrens år 1425, det vil si 20. juli, og hørte at den velbårne mannen Sigurd Jonsson ropte inn og krevde fram den velbårne kvinnen hustru Sigrid Erlendsdatter eller hennes lovlige ombudsmann. Ingen av dem kom. Da førte Sigurd fram to pålitelige vitner, Harald Olavsson og Jusse Knutsson. De sverget på boka med full ed at dette var den fredagen Sigurd hadde stevnet hustru Sigrid til, med tre ukers hjemstevning fra Bergen til Giske, for at hun skulle overlevere ham den arven hun satt med på vegne av sin morbror. Siden han ikke fant noen der, og heller ingen på lang tid, som ville svare ham om arven, tok han gården Giske og Giskegodset under seg. Det skjedde med det forbehold at har Magnus Magnusson bedre rett enn han, er han rede til å møte for min herre kongen, for erkebiskopen, for riksrådet, lagmann og rådmenn, for å søke rett og gjøre rett, så langt loven pålegger ham. Til større visshet satte Sigurd Martinsson, som tok imot disse vitnesbyrdene, sitt segl sammen med våre. Dette ble gjort dag og år som før er sagt.
Originaltekst (utdrag)
Ollom monnom þæim sæm þettæ bref seea æder høyræ sændir Steænner Steynerson Arne Paalson Finner Olafson Arne Bardeson oc Ærlend Vtamson q. g. oc sinæ kunnikt gerande at mer varom a Giske fredagen nest fore Maria Magdalena anno domini m cd xxv hørdom aa ær velboren man Sigurder Jonson quadde oc krafde velborne quinno hustru Sigride Erlens dotter elle henne lagligen vmbods man oc kom ther huarkit. læydde tha Sigurder fram ii skilrik vitne ær swa æyta Harald Olafson oc Jusse Knuson oc swa sworo a b
Bakgrunn
Dette er et av de sentrale brevene i arvestriden om Giske fra 1409 til 1426. Sigrid Erlendsdatter, enke etter Håkon Sigurdsson, og hennes andre mann Magnus Magnusson hevdet at Håkon hadde testamentert Giske til henne. Sigurd Jonsson var dattersønn av Sigurd Havtoresson og Ingeborg Erlingsdatter og mente han var rett arving. Brevet er et vitnebrev: vitnene bekrefter at stevningen var lovlig og at motparten ikke møtte, slik at Sigurd kunne overta godset uten å bryte loven. Brevet sier at Sigrid satt med arven på vegne av sin morbror, noe som ikke passer enkelt med det vi ellers vet, og som kan bero på en feil eller en slektskobling som ikke går fram. Sigurd Jonsson ble senere drottsete og en av de mektigste mennene i Norden.
Personer: Sigurd Jonsson, Sigrid Erlendsdatter, Magnus Magnusson