Seksten menn utsetter dommen om Giske
DN 1/713 · 6 Juli 1426 · Bergen
Hva brevet sier
Seksten menn, blant dem lagmann Torbjørn Herbjørnsson og tre væpnere, møtes i bispegården i Bergen i juli 1426 for å dømme mellom Sigurd Jonsson og Magnus Magnusson om Giske, Giskegodset og arven etter Håkon Sigurdsson. De finner saken for stor og vanskelig, særlig fordi kirken ennå ikke har avgjort hvordan Håkons testamente skal forstås. De foreslår forlik ved seks menn fra hver side, men partene vil ikke. Alt skal derfor stå som det står til erkebiskopen i Nidaros har svart om testamentet og om hvem som skal dømme.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Harvik Henriksson, Guttorm Bentsson og Narve Jakobsson, væpnere, Håvard Botolvsson, Herman Lange, Torbjørn Herbjørnsson, lagmann i Bergen, Torleiv Erlingsson, Olav Toresson, Jon Ivarsson, Aslak Ulvsson, Peder Jonsson, Peder Kjetilsson, Tore Jonsson, Endrid Halldansson, Jon Eivindsson og Torgils Mattisson Guds og sin hilsen. Vi kunngjør at vi lørdagen før seljumannamesse (8. juli), i det 37. regjeringsåret til vår verdige herre, herr Erik, av Guds nåde konge av Norge, Sverige og Danmark og hertug av Pommern (1426), var i bispegården i Bergen. Der kom de velbårne menn Sigurd Jonsson på den ene siden og Magnus Magnusson på den andre fram for oss, slik de var blitt enige om, for at vi skulle avsi en dom mellom dem i den striden og uenigheten de har om Giske og Giskegodset og arven etter Håkon Sigurdsson. Vi syntes saken var stor og vanskelig å dømme i så hastig, særlig fordi kirkens dom ennå ikke hadde avklart det testamentet og de gavene som den nevnte Håkon Sigurdsson, i god minne, sies å ha gjort, slik brevene om det viser. De verdige fedre, herrene biskopene som var her nå, hadde skutt saken inn for herr erkebiskopen i Nidaros, så han skulle dømme i den, eller stevne den hit og befale noen å gjøre det på hans vegne. Da de skjøt saken inn for hans skjønn, sa den nevnte Magnus at han selv ville dra til erkebiskopen om dette
Originaltekst (utdrag)
Ollom monnom þeim sem þetta bref sea ædder høiræ sænda Haruikt Henriksson Guttormer Beinktzsson ok Narfue Jæcopsson væpnara Hauardher Bottolfsson Hermannus langhe Thorbiorn Herbiorsson laghman j Bergwin Thorleif Ellinghsson Olafuer Thoresson Jon Jfuarsson Aslac Vlfsson Pæder Jonsson Pædher Kædelsson Thorer Jonsson Endridh Haldansson Jon Ewindsson oc Thorgils Matthisson q. g. ok sina kunnikt gerande at a laugurdaghen nest firir sanctorum jn Selio dagh aa xxxvij aare rikis vars vyrdelighs herra, h
Bakgrunn
Brevet hører til arvestriden om Giske fra 1409 til 1426. Etter Håkon Sigurdssons død hevdet enken Sigrid Erlendsdatter og hennes nye mann Magnus Magnusson at Håkon hadde testamentert Giske til henne, mens Sigurd Jonsson, Håkons søstersønn, krevde godset som arving. Testamenter var kirkens saksfelt, og derfor ble spørsmålet om testamentet sendt til erkebiskopen, mens arven etter loven hørte til verdslig rett. Brevet er et utsettelsesbrev fra en nemnd av dommere. Det viser hvor mye som sto på spill: Giskegodset var en av de største jordsamlingene i landet, med inntekter fra landskyld og fiske langs hele kysten. Sigurd Jonsson fikk til slutt Giske.
Personer: Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson, Håkon Sigurdsson