Vitnemål om landskylden av Hjelpesten på Toten
DN 1/912 · 6 Juni 1475 · Hjælpesten
Vitnemålene ble tatt opp etter krav fra Alv Knutsson av Tre Rosor. De viser at herr Bent Hartviksson og fru Magnhild tidligere fikk landskylden av Hjelpesten, og fru Magnhild er trolig Alvs kone Magnhild Oddsdatter, men det er en slutning.
Hva brevet sier
Sigurd Guttormsson, lensmann på Toten, tar på Hjelpesten 6. juni 1475 opp vitnemål om gården etter krav fra herr Alv Knutsson. Gudrid Nilsdatter sverger at hustru Bothild leide gården ut til henne og mannen hennes i seks år fordi den hadde ligget øde i tolv år, og at de siden betalte tre spann smør i året til Bothild, herr Bent Hartviksson og fru Magnhild, og en øresgilde hver til presten og kirken på Hoff. To andre vitner sverger at Haldor Sigurdsson og kona hans også betalte tre spann smør i året til herr Bent og fru Magnhild og bygde to nye hus. Resten av brevet er for det meste uleselig.
Brevet på moderne norsk
Alle menn som ser eller hører dette brevet, gjør jeg, Sigurd Guttormsson, lensmann på Toten, vitterlig at jeg var på Hjelpesten med flere dannemenn, lovlig kalt av den velbårne mann herr Alv Knutsson, for å ta prov og vitnesbyrd om Hjelpesten tirsdagen etter Bonifatius' dag (6. juni) i Herrens år 1475. Da tok jeg til vitne en som heter Gudrid Nilsdatter, og hun sverget på boka med full edstav at da hennes lovlige ektemann Olav Klemetsson og hun satt på Hjelpesten, leide hustru Bothild dem Hjelpesten i seks år, fordi den hadde ligget øde i tolv år. Og siden den kom til full leie, ga vi av den til henne og herr Bent Hartviksson og fru Magnhild tre spann smør [et smørmål] hvert år, til herr Harald på Hoff én øresgilde [verdien av én øre] og til Hoff kirke én øresgilde. Videre tok jeg to vitnesbyrd, som heter Inge Gunnarsdatter og Torberg Haldorsson, og de sverget på boka med full edstav at da hennes ektemann Haldor Sigurdsson og hun satt på Hjelpesten, ga de herr Bent Hartviksson og fru Magnhild tre spann smør hvert år og bygde opp to nye hus. Til kirken ga de én øresgilde, og til presten på Hoff ga de én hud for det han eide i Hjelpesten, og for [uleselig] som presten eide i søndre Fylke [usikker tolkning] ... [Resten av vitnemålene er for det meste uleselig.
Originaltekst
Alle men som thetta bref see heller høre g[ør iek viter]lict Siwrdh Guttormsson leensman a Totne at iek war a Hielpestene med flere dande men laglige til krabder a velbaren man her Alf Knutsson take proff ok vitnes bwrd vm Hielpestene tist daghen nest epter Bonefacii anno domini mcdlxxv tok iek tha j vitnesbwrd som saa eiter Gurid Nils dotter ok a book swor med fullum eidzstauf tha hennis loggipte bonde Olaf Clemitsson ok hoon sate a Hielpestein tha le[ide] hustru Botildh them Hielpe stein j
Bakgrunn
Brevet er vitneopptaket som Alv Knutsson stevnet presten på Hoff til (DN 1/911). Vitnene skulle vise hvem som hadde fått landskylden av Hjelpesten tidligere, og svaret var herr Bent Hartviksson og fru Magnhild. Fru Magnhild er trolig Magnhild Oddsdatter, kona til Alv, og det tyder på at hun tidligere var gift med Bent Hartviksson og hadde eid parten i Hjelpesten sammen med ham, men det er en slutning. Gården hadde ligget øde i tolv år, og den første leilendingen fikk den derfor trolig billig de første årene, en vanlig måte å få øde gårder i drift igjen etter svartedauden. Spann var et mål for smør, og en øresgilde var noe som var verdt én øre. Brevet er sterkt slitt, og flere linjer kan ikke leses.
Personer: Alv Knutsson, Magnhild Oddsdatter