Dom om Hammarö mot Jon Havtoressons sønn
DN 10/124 · 5 Juli 1414 · Skara
Hva brevet sier
Biskop Brynjolv i Skara, lagmann Gustav Magnusson og åtte andre dommere med kongens fullmakt dømmer i Skara 5. juli 1414 i saken mellom dekanen Karl Udsson og ridderen Ulf Jonsson om godset på Hammarö i Värmland. Dommerne finner at Ulfs foreldre, Jon Havtoresson og fru Birgitta, solgte godset til kong Magnus før svartedauden, og at kongen ga det til domkirken i Skara. Jon tok senere godset tilbake med makt, men dronning Margrete satte dekanen inn igjen. Godset dømmes til domkirken, med en bot på 40 mark og 6 mark for den som hindrer den.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vi, Brynjolv, av Guds nåde biskop i Skara, som har kongens dømmemakt, Gustav Magnusson, ridder og lagmann i Västergötland, Torkel, domprost, og Gunne Prica, kannik i samme domkirke i Skara, Jon Bengtsson, ridder, Torsten Simonsson, Lindorm Jönsson, Sigge Larsson, Peter Andersson og Jösse Gylta, væpnere, som har den samme kongelige dømmemakt, gjør kjent for alle og vedkjenner med dette vårt åpne brev følgende. Da vi holdt rettertingsting (ræfsteting) i Skara, slik vår kjære nådige herre, den høybårne fyrste kong Erik, hadde pålagt og befalt oss med sine åpne brev, i året 1414, torsdagen etter Vårfrudag visitationis (Marias besøksdag, 2. juli), sto for oss de ærlige og velbårne menn herr Karl Udsson, dekan i Skara, og herr Ulf Jonsson, ridder, med åpne brev og bevis på begge sider. Saken gjaldt det gods og den eiendom som domkirken i Skara har liggende til dekanatet på Hammarö i Värmland, med alt som ligger til. Ved full ransakelse og omhu fant vi klart i domkirkens brev at den velbårne mann herr Jon Havtoresson, ridder, far til nevnte herr Ulf Jonsson, og hans hustru fru Birgitta, med ja og vilje før Store-dauden, etter gammel lov, hadde solgt og fullt overlatt dette godset på Hammarö med tilliggende til den høybårne fyrste kong Magnus, som da var Sveriges konge, Gud ha hans sjel. De skilte seg selv, sine arvinger og etterkommere av med godset, med all den rett og odel de rett
Originaltekst (utdrag)
Wy Bryniulff med gudz nadh biscop i Scara, konunxdom hafuande, oc Gøtzstaff Magnusson riddere oc laghman i Westragøtland, Thorchel domprowast, oc Gunne prica canunk i same domkyrkio i Scara, Jon Benctsson riddere, Thorsten Symonsson, Lindhorm Iønisson, Sigge Lafrentzsson, Pæther Andresson oc Jusse Gylta væpnara, sama konungxdom hafuande, görom thet allum viterlict, oc bekennomps med thetta vart opna breff, at then tidh vi ræfstathing hafdhom i Scara, epter thy oss war kære nadhogh herra, oc högh
Bakgrunn
Jon Havtoresson var bror til Sigurd Havtoresson av Sudreim, som ble gift med Giske-arvingen Ingeborg Erlingsdatter, og begge var dattersønner av kong Håkon 5. Brødrene eide jord både i Norge og Sverige, og kong Magnus Eriksson styrte begge riker. Brevet er en dom fra et rettertingsting, en reisende kongelig domstol som skulle rydde opp i urett og maktmisbruk. Det viser at medlemmer av Sudreimsætta kunne ta jord med væpnet makt, og at dommerne mente at gammel hevd ikke kunne gjelde mot et skriftlig salg. Saken kom opp igjen under kong Erik av Pommern, unionskongen etter dronning Margrete. Brevet gjelder svensk jord og belyser den nærmeste familien til Giske-eierne på 1300-tallet.