Vincens Lunge ber erkebiskopen være fru Inger gunstig
DN 10/459 · 30 April 1525 · Bergenhus
Hva brevet sier
Vincens Lunge skriver fra Bergenhus 30. april 1525 til erkebiskop Olav Engelbrektsson og gjentar bønnen om 50 mann til hjelp mot rikets fiender. Han forteller at biskopen i Bergen etter fangenskapet hos kong Christians folk er i strid med kapitlet og de tyske kjøpmennene og vil gi opp bispestolen og gå i kloster. Han ber erkebiskopen sende en dyktig mann til prost i Bergen og fortsatt være «min mor», svigermoren fru Inger, en gunstig herre. Han klager over at allmuen ikke vil betale skatt fordi biskopens ombudsmenn behandler kirkens leilendinger hardt.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke, velvillige hilsen og tjeneste til deres nåde alltid forut. Høyverdige far i Gud, kjære nådige herre. Jeg skrev senest til deres nåde om 50 karer til hjelp mot rikets og våre fiender, og jeg tviler ikke på at deres nåde vil vise seg tilbørlig i det. Tord Roed, Olav Bagge og Niels Sjælensfar, deres nådes tjenere, beholder jeg hos meg i tillit til deres nåde, og de har vært her som virkelig gode og ærlige hoffmenn. Kjære herre, da biskopen her i Bergen var fanget av kong Christians folk, ville kapitlet og de tyske, som har svært ond vilje mot hans nåde, ikke på noen måte ta ham inn i stiftet igjen etter at han var løst. Jeg forhandlet det på beste måte og tok sterke brev og segl av hans nåde på at han heretter skulle være vår nådigste herre kong Frederik hull og tro, som før, og si fra seg de løftene som kong Christians folk hadde tatt av ham osv. Siden hans nåde kom til ro igjen, tar han seg underlige tanker fore og er svært sorgfull og fortumlet [usikker tolkning: «forswffuet»]. Han sier at han vil dra til deres nåde, si fra seg bispestolen, forbanne den dagen han kom til den og ta på seg den grå kappen [gå i kloster]. Han vil ikke heretter holde folk til rikets vern. De tyske er ham overmåte harde, så han knapt kan komme til orde med dem på åtte dager osv.
Originaltekst
Mind ydmig velwillig hilssen oc tienesthe ederss nade altid tilfforn. Høgwerdige met gwd fader kere nadige herre screff ieg ederss nade senest om l karle til bestand imod rigssens oc wore fyenner twiffler meg inthet po ederss nade seg ther wdinden tilbørligen skycchendes worder. Tord Rod Oluff Bagge Niels Sielensfar ethers nades tienere beholler ieg oss meg po ethers nades trøst oc haffue the her werith som retthelige gode erlige hoffmen.
Bakgrunn
Vincens Lunge var gift med Ingers datter Margrete, og i brevene kaller han fru Inger «mor». Navnet hennes står ikke i brevet. DN-sammendraget og sammenhengen viser at det er henne han mener. Biskopen i Bergen var etter DN-sammendraget Olav Torkelsson, som hadde vært fanget av tilhengerne til den avsatte Christian 2. og måtte love troskap til kong Frederik da han kom fri. Lunge tilbyr å skrive til fru Inger slik at hun «retter seg», om hun ikke vil la seg si i noen saker, og det tyder på at forholdet mellom henne og erkebiskopen allerede var spent i 1525. Kirkens landbuer var leilendinger på kirkejord, og Lunge brukte klagene deres som argument for at han som stattholder måtte få blande seg inn. «Den grå kappen» var munkekappen, og å ta den på betydde å gå i kloster.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)