Erkebiskop Olav forsvarer seg mot Lunge og fru Inger
DN 10/577 · 5 Juni 1529 · Throndhjem
Hva brevet sier
Erkebiskop Olav skriver fra Nidaros 5. juni 1529 til biskop Olav i Bergen, som hadde bedt ham la striden med Vincens Lunge og fru Ingerd hvile til kongen kunne dømme. Erkebiskopen svarer at de to åpenbart har tvunget ham til å gå mot dem med spott, hån og forakt, og at han vil hevne seg på dem og ingen andre. Han vil være kong Frederik tro og gjøre regnskap for inntektene av lenene deres, han nekter for å ha tatt kongens skatt av Jämtland, og han har sørget for at fru Ingerds uskyldige barn ikke mister sitt. Han vil forklare seg når han kommer til Bergen.
Brevet på moderne norsk
Olav, av Guds nåde erkebiskop av Nidaros og legat for Det apostoliske sete. [på latin] Med forutsendt broderlig og vennlig hilsen og den villigste lyst til å gjøre vel. Kjære herre og bror, vi fikk Deres brev, og av det har vi forstått at dere ønsker at vi helt skal la den tvedrakten som er mellom herr Vincens, fru Ingerd og oss, stå i ro til den kan komme i rette for vår kjæreste nådige herre eller hans nådes råd osv. Det vet den allmektige Gud at herr Vincens og fru Ingerd åpenbart har nødt oss til at vi gikk løs på dem [usikker tolkning], med mangfoldig spott, hån, uvennskap og forakt, som det ville bli altfor langt å skrive og fortelle. Derfor akter vi å gjengjelde det på dem og deres, og ikke på noen andre, rike eller fattige. Vår kjæreste nådige herre kong Frederik vil vi være tro og huld på alle måter, slik det sømmer seg for oss mot vår herre og konge. Det som er kommet eller kan komme under våre hender av det som angår hans nåde, av de lenene herr Vincens og fru Ingerd har hatt i forlening av hans nåde, det skal alltid stå til rede og til regnskap for hans nådes kongelige majestet. Det har vi skrevet til vår kjæreste nådige herre med vårt eget bud. Den som har sagt om oss at vi har latt oppta vår kjæreste nådige herres skatt av Jämtland, har ikke sagt sannheten om oss.
Originaltekst
Olauus dej gracia archiepiscopus Nidrosiensis et apostolice sedis legatusPremissa fraterna et amicabili salutacione cum promtissimo gratificandi affectu. kære herre broder finge vij eder sscriffuelsse aff hwilket wij haffue forstooth thet j begere ath vij ville aldeles lade then twedragt bestaa som her Vincencius frw Jngerd oc oss emellom er saa lenge thet motte komme j rette ind for voor kæreste nade herre eller hanss nades raad etc.
Bakgrunn
Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde tidlig i 1529 tatt lenene, gårdene og godset til Vincens Lunge og svigermoren fru Inger til Austrått (død 1555). Her forklarer han seg for biskop Olav Torkelsson i Bergen, en kollega som sto nærmere kongemakten. Det at han skiller mellom fru Inger og hennes barn, tyder på at han ville unngå å framstå som en som rammet arvingene til Nils Henriksson. Barna var på denne tiden voksne døtre, flere av dem gift med danske adelsmenn, og det kan ha gjort ham forsiktig. Påstanden om at han hadde tatt skatten av Jämtland viser at striden også gjaldt hvem som skulle kreve inn kongens inntekter i nord. Brevet viser hvor personlig striden var: Erkebiskopen bruker ord som spott, hån og forakt, og han lover hevn.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)