Erkebiskopen gir fru Inger leide hjem til Austrått
DN 10/588 · [Sept.-Oktbr. 1529.] · [Throndhjem.]
Hva brevet sier
Høsten 1529 svarer erkebiskop Olav på ærendet til biskop Hans Reff av Oslo, Olav Galde og Peder Hansson, som var sendt for å forlike ham med fru Ingerd Ottesdatter og Vincens Lunge. Sendebudene hadde ingen fullmakt til å love erstatning, men erkebiskopen gir likevel fru Ingerd sikkert leide til neste herremøte. Hun kan reise hjem til gårdene Austrått og Fosen med sitt folk og bruke alt jordegodset sitt. Når de er forlikt, vil han gi henne tilbake sølv, penger og lenene. Fangene på begge sider skal løslates, men stille seg igjen om forlik ikke blir nådd.
Brevet på moderne norsk
Instruks og svar på de ærender og verv som den verdige far i Gud herr biskop Hans til Oslo, den ærlige og velbyrdige mann og strenge ridder herr Olav Galde, Norges rikes råd, og den velbyrdige mann Peder Hansson, vår kjæreste nådigste herres hoffsinde [hoffmann], hadde i befaling på den ærlige og velbyrdige kvinne fru Ingerd Ottesdatters og herr Vincens' vegne til den verdigste far herr erkebiskop Olav til Trondheim osv. Først lot herr erkebiskopen seg finne villig til, etter brev, råd og ønske fra vår kjæreste nådigste herre, den høybårne fyrste kong Frederik osv., hans nådes kjære sønn, den høybårne fyrste hertug Christian, og Danmarks og Norges riksråd, gjerne og lydig å gå inn i vennlig forhandling og forlik med fru Ingerd og herr Vincens, dersom noen hadde vært til stede som vedgikk å ha fullmakt til å svare for og rette opp det tiltale, overmot og fortred som hans nåde klaget over var skjedd ham fra dem. For de nevnte herrer og sendebud våget ikke å gå stort lenger enn etter deres beseglede instruks' mening og lydelse. Likevel, for at all tvedrakt snarere kunne komme til en god og endelig slutt, lovet hans nåde dem på fru Ingerds vegne et sikkert leide [løfte om trygg ferd] og en dag for henne og hennes folk inntil neste alminnelige herremøte her i riket, som nå er fastsatt og utskrevet.
Originaltekst
Jnstructz oc swar po the ærendhe oc verff som verdughe fadher i gud her biscop Hans till Oslo erlig velbyrdig man oc strenghe ridder her Oluff Galle Norges riges raad oc velbyrdig man Pædher Hanssen vor kæreste nodigste herres hoffsindher haffde i befaling po erlig oc velbyrdig qwindes [vengne ffrw Jngerd Ottesdatters oc her Vincentij vegne till verdugeste fadher her erchebiscop Oluff till Trondhem etc.Først loed her erchebispen seg veluillig findis i thet att hand vor kæreste nodigste herres
Bakgrunn
Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde tidlig i 1529 tatt fru Ingers gårder og gods, og her får hun for første gang løfte om å komme tilbake til Austrått, hovedgården hennes på Fosen ved Trondheimsfjorden. Fru Inger (død 1555) regnes ofte som den rikeste kvinnen i Norge på sin tid, og Austrått var sentrum i godssamlingen hennes. Et leide var et løfte om fri og trygg ferd, og en «feilig dag» var en avtalt våpenhvile. At begge sider hadde tatt fanger, viser at striden hadde vært en liten krig, med væpnede tjenere på begge sider. Utsendingene var sendt av hertug Christian og riksrådet fra herredagen i Oslo, og brevet viser at erkebiskopen sto fast på kravet om erstatning for den skaden han mente han hadde lidt. Avtalen ble satt til fjorten dager etter sankthans 1530, da et nytt herremøte skulle holdes i Bergen (se DN 10/592).
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)