Fru Inger forsvarer valget sitt i Rein kloster
DN 10/631 · 10 April 1531 · Österaat
Hva brevet sier
Fru Ingerd Ottesdatter skriver fra Austrått andre påskedag 1531 til erkebiskop Olav. Hun har aldri tatt noe fra Rein kloster uten å gi dobbelt igjen, og hun ble valgt til forstanderske for klosterets beste. Hun hadde ikke trodd at erkebiskopen etter forliket ville ta klosterets jordebrev, klenodier, gull, sølv og segl. Siden hun var på reise og ikke kunne treffe ham før påske, ville hun be kongen stadfeste valget gjennom svigersønnen herr Nils. Hun ber erkebiskopen ikke stå imot henne og om å sende tingene tilbake til abbedissen og søstrene.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke hilsen sendes alltid kjærlig til deres nådes verdighet med vår Herre. Kjære herre, som deres nåde skriver til meg om at Rein klosters gods og eiendeler er dårlig bevart, så har jeg aldri tatt fra eller forringet dette klosteret med en eneste penning eller fått noe derfra uten at jeg har gitt dobbelt erstatning for det, og jeg hadde heller ikke og har ikke vilje til å gjøre det skade på noen måte. Men kjære herre, meg synes at det fattige stedet allerede har fått mye ondt for min skyld, nå som deres nåde har latt ta fra dem deres jordebrev, klenodier, gull, sølv og segl, og hva annet de vet best som deres nåde hadde sendt dit, og som tok imot det. Og Gud skal vite at etter den handel og det kjærlige forlik som er gjort mellom deres nåde og meg osv., og likeså etter det deres nåde nå på nytt har lovet både med hånd og munn, hadde jeg aldri trodd at deres nåde ville vise meg noe slikt. Det jeg har forhandlet med fru abbedisse i Rein og de gode søstrene i hele konventet samme sted, har jeg gjort for klosterets og deres varighet og beste. Og hadde deres nåde villet ha meg til tale, som deres nåde skrev at dere ikke kunne gjøre før påske, skulle jeg gjerne ha gjort det med deres nådes gode råd og vilje.
Originaltekst
Mynn ydtmigh helsszenn etther nadis verdughed altiid kierligenn sendis (mett) wor herre. Kiere herre som etther nade scriffuer meg tiil om Reenns klosters gotz och eygedele att ware wbewartt tha haffuer ieg aldri tagiid eller fforryngert fforscreffne klosthers nogenn tiid till enn peninge eller ffangett ther frann wtthenn ieg haffuer giord fylleste dwbeltt ther ffore och ey heller haffde eller haffuer willie till att giøre thet nogenn skadhe j nogenn madhe.
Bakgrunn
Fru Inger var på denne tiden enke og en av de største godseierne i Norge, og hun hadde trolig fortsatt hånd om Giske. Rein kloster på Rissa var etter tradisjonen stiftet av hertug Skule Bårdsson rundt 1230, og fru Inger skriver at det for det meste var stiftet og bygd opp av hennes foreldre, det vil si forfedre. Erkebiskop Olav Engelbrektsson mente at han hadde rett til å råde over klosteret både i verdslige og åndelige saker, mens fru Inger mente at kongen rådet i verdslige saker og erkebiskopen i åndelige. Hun kaller seg «arme vidwe», en stakkars enke, som ikke kan stå imot vold og makt. Svigersønnen Nils Lykke kaller hun «min sønn». Samme dag skrev hun også til kannik Henrik i Trondheim for å få ham til å påvirke erkebiskopen (DN 10/632).
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)