Fru Inger forklarer kannik Henrik hvorfor hun tok over Rein kloster
DN 10/632 · 10 April 1531 · Österaat
Hva brevet sier
Fru Ingerd Ottesdatter skriver fra Austrått andre påskedag 1531 til kannik mester Henrik i Trondheim og takker ham for godheten han viste datteren Lucie da hun var i byen. Hun forteller at abbedissen og søstrene i Rein kloster klaget over at klosteret holdt på å forfalle og hadde for små inntekter, og at de derfor valgte henne til forstanderske. Hun skulle hjelpe med bygningene, gi søstrene klær og mat og holde orden, så ingen andre skulle ta klosterets rente og sløse den bort. Hun ber Henrik få erkebiskopen til å gi tilbake sølv, gull, penger og klenodier.
Brevet på moderne norsk
Vennlig, kjærlig hilsen alltid sendt med Gud. Særlig gode venn, kjære mester Henrik, jeg takker dere for alt godt som dere alltid har vist meg, særlig mot min datter Lucie den tiden jeg var i Trondheim osv. Det vil jeg alltid gjerne gjengjelde overfor dere etter min makt og evne, der jeg formår noe godt osv. Likeså, kjære mester Henrik, dere må vite at da jeg var i Rein kloster for en tid siden, kom det på tale blant annet snakk at den gode fru abbedisse og hele konventets søstre der klaget over at klosteret sto nær ved å forfalle, og fru abbedisse hadde svært liten evne til å bygge det opp, verken med bygninger eller andre ting som det nå daglig er behov for. For klosterets rente er mye mindre enn noen tror, og det var ikke mye sølv og penger der til å hjelpe klosteret med. Derfor ble vi enige med hverandre om at de gode søstrene valgte meg til sin forstanderske med all sin vilje og sitt samtykke, slik at jeg skulle hjelpe klosteret med bygninger, forsørge de fattige søstrene med klær og føde og holde klosteret i god, ordentlig skikk og kristelig styre, slik mitt brev som jeg har gitt dem, selv viser. Og det ble gjort av stor frykt og fare for at noen annen skulle komme og ta det med makt og legge det fattige stedet øde, ta klosterets rente og holde verdens forfengelighet ved like med den og unyttig fortære og sløse den bort.
Originaltekst
Venlig kierligh hilssen altiid mett gud forszend. Szønderligen gode venn kiere mesther Henriich tacker ieg etther ffor altt gott som j haffue meg altiid beuisth szønderligen emodt mynn dotter Lucij thenn tiid ieg wor vtj Trondhem etc. huilchit ieg viil altiid giernne mett etther fforschiille epther mynn magt oc formoge ehuor ieg gott formaa etc.
Bakgrunn
Mester Henrik var kannik ved domkirken i Nidaros, og DN-sammendraget identifiserer ham som Henrik Nilsson. Fru Inger skrev samme dag til erkebiskop Olav Engelbrektsson selv (DN 10/631), og dette brevet er et forsøk på å nå ham gjennom en mann i hans nærhet. Her forklarer hun mer om grunnene: klosteret var stiftet av konger, fyrster, gode menn og hennes forfedre, og hun kunne vise det med deres brev og sine egne. Hun skriver også at barna hennes var nevnt i brevet hun ga klosteret, slik at en av døtrene som enke eller jomfru kunne gå i kloster og bli forstander etter henne. Det tyder på at hun så klosteret som en del av slektas ansvar og muligheter. Datteren Lucie er trolig den samme Lucie som Vincens Lunge nevner i et brev i desember 1531 (DN 8/657).
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)