Jordebok over godset fru Inger hadde i len
DN 10/738 · [c. 1550.] · [Throndhjem?]
Hva brevet sier
Jordeboka, skrevet en gang mellom 1543 og 1551, lister opp gårdene som hørte til Rein kloster, og som fru Ingerd Ottesdatter, enke etter herr Nils Henriksson, hadde i len. Klostergodset lå spredt over Trøndelag og inn i Romsdal og ga til sammen 225 spann 2 øre 2 mark i landskyld. Deretter følger gårdene på Ytterøy som hun hadde av kongen, kronens skatter og leidang i Herjedalen og kronens jord og leidang i Romsdal, betalt i smør, korn og penger. Til slutt står stiftsgodset som lagmann Olav Mogensson og Simon Svensson i Trondheim hadde i len.
Brevet på moderne norsk
[Side 1] Her følger hvilke jorder og jordeparter som ligger til Rein kloster, som fru Ingerd Ottesdatter, herr Nils Henrikssons enke, har i len. [forkortet: en lang liste over gårder med landskyld i spann, øre og mark, ordnet etter bygdelag. I margen står navnene på bygdene: Modal og Skodal [usikker tolkning], Stadsbygd, Byneset, Ytre Skogn, Orkdal, Dragstranda og Leksvik, Stjørdal, Frosta og Åsen, Skogn og Verdal, Ytterøy, Sparbu, Beitstad, Snåsa, Namdalen, Bjørnør, Nordbygda [usikker tolkning], Hitra, Hemne og Romsdal. Gården Fevang gir 8 øre, Nedregården 3 spann og Fosseim 4 spann. Stod og Skånøya gir henholdsvis ½ og 1 spann, men ligger øde og kan ikke brukes for frostens skyld. Noen gårder betaler også i leidang, som Noste med 8 mark smør. Hver side har sin egen sum.] Summa summarum på alle de nevnte Rein klosters jorder og jordeparter beløper seg til 225 spann 2 øre 2 mark. [Side 12] Hvilke jorder og jordeparter fru Ingerd har av kongelig majestet. Ytterøy. [forkortet: om lag 40 gårder på Ytterøy, som Sandstad med 5 spann 2 øre, Roggvik med 9 spann 2 øre og Fanneberg med 9 spann 2½ øre.] Summa på begge sider og summa summarum på alle de nevnte jorder og jordeparter som ligger på Ytterøy, beløper seg til 1 hundre og 49 [usikker lesning av tallet] spann 1 øre 10 penninger.
Originaltekst
p. 1. Heer efftherfølliiger hwes jorder och jordepartter som liiger tiill Reienns closther szom frue Jngierd Otthisdatther heer Niiels *Herrisszenns efftherleffuerske haffuer vdi forlenning Feuanggiiffuerviiiørre Nedregaardenn:g:iiiispann Hasle:g:ispann Snerwick:g:iiørre Setthergiiffueriørre Duerdall:g:iispann Siindgiiffueriiiispann Orrenszetther:g:iiiiørre Bodestadtgvispann Siøerdegiiffueriispann Fløtthe:g:iɉørre vi
Bakgrunn
Rein kloster i Rissa var et nonnekloster som Skule Bårdsson grunnla rundt 1230 på slektsgården Rein, der Reinsætta stammet fra Åsolv på Rein og Tora Skoftesdatter fra Giske. Ved reformasjonen i 1537 gikk klostergodset til kronen, og kongen ga det i len til fru Inger på Austrått. Et len betydde at hun tok inn landskylden og andre inntekter mot å betale eller gjøre tjeneste for kongen, og at jorda fortsatt var kronens. Jordeboka viser derfor hvor stor makt Inger hadde i Trøndelag i sine siste år, med inntekter fra hele fjordområdet og fra Romsdal og Herjedalen. Romsdal var et område der også Giskegodset hadde mange gårder. Leidangen var opprinnelig en skatt til krigsflåten og ble betalt i varer, her mest smør. Noen gårder er oppført som øde fordi frost gjorde at de ikke kunne dyrkes, og det viser hvor sårbart jordbruket var i Trøndelag.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)