Fru Inger vil heller flykte til skogs enn til Nils Lykke
DN 11/620 · 21 Juni 1535 · Österaat
Fru Inger hadde gitt fra seg Giske på Bud i 1533. Her nekter hun å la seg trekke inn i saken til svigersønnen Nils Lykke og søker heller erkebiskopens vern.
Hva brevet sier
Fru Inger skriver fra Austrått 21. juni 1535 til erkebiskop Olav at Nils Lykke natten før sendte bud med Mads Jude fra Romsdalen og ba henne komme til ham med folk, barn, sølv og penger, fordi hans tjenere og fogder var grepet. Hun svarte nei. Hun er en fattig enke på en åpen gård og vil forsvare Austrått mot en flokk på ti eller tolv mann, men kommer det en overmakt, vil hun løpe til skogs, og må hun søke vern, vil hun heller gå til erkebiskopen. Hun forteller også nytt fra Bud og fra Bergen, der lübeckerne først slapp Eske Bille fri og så grep ham igjen da de fant brev han hadde skrevet til hertug Christian og kong Gustav.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke og kjærlige hilsen alltid i forveien sendt med vår Herre Jesus Kristus. Kjæreste herre, den allmektige Gud unne og gi meg alltid å høre, få vite og spørre godt om lykke, helse og velferd for Deres nådes liv. Kjæreste herre, Deres nåde skal vite at i går natt kom det et bud fra herr Nils Lykke til meg med Mads Jude fra Romsdalen, svært hastig. Han formante meg for vår Herres pines skyld at jeg skulle vise ham vennskap og uten opphold gi meg ut til ham og ta med meg mitt folk og mine barn, sølv, penger og hva jeg hadde, og sa at han ville verne det med liv og gods så langt han maktet. Jeg ga ham til svar at jeg var uforberedt på å gi meg ut så hastig. Han holdt fram for meg at hans tjenere og fogder alle var grepet, og derfor lå det ham mye på at jeg ga meg ut, fordi han forsto at fiendene ville gå først mot meg [usikker tolkning]. Jeg svor ham at jeg ikke visste om at jeg hadde noen fiender. Jeg synes at kommer det noen fiender, så kan han først vente dem til seg. Jeg er ikke annet enn en fattig enke og sitter her på en åpen gård. De kunne ikke vente å vinne stor pris her. Kommer det ikke annet enn en fortapt flokk på ti eller tolv karer, da vil jeg bie dem på Austrått. Men merker jeg at overmakten kommer, da vil jeg ta foten fatt og løpe til skogs. Jeg akter ikke stort på tidendene hans og setter all min trøst og mitt håp til Gud i himmelen og til Deres nåde.
Originaltekst
Mynn ydmygelig och kierlig helssen althiid till forn sendtt mett vor herre Jesu Christo. Allerkieriste herre eders naadis liiff lycke helssen och vellferdtt vndne och giffue meg thend alszommeictugiste gud till eders naade altiid at høre forfare och spøre. allerkieriste herre verdis eders naade att vide att i gaar natt kom ther eitt buid fraa her Niels Lyche och till meg mett Madtz Judhe aff Romsdalenn vell hastelige och formanitt meg for vors herre pine skyld att ieg skulle giffue hannwm
Bakgrunn
Sommeren 1535 var Nils Lykke en jaget mann. Forholdet til svigerinnen Lucie var kjent, riksrådene i sør ville ikke møte ham, og erkebiskopens folk hadde begynt å gripe tjenerne hans. Brevet viser at fru Inger valgte side: hun ville ikke la seg trekke inn i Nils Lykkes sak og la seg i stedet under erkebiskopens vern. Bud var handelsstedet i Romsdal der riksrådet hadde møttes i 1533, og der fru Inger samme år hadde måttet gi fra seg Giske. Eske Bille var høvedsmann på Bergenhus og hadde blitt tatt til fange av lübeckerne. Hertug Christian og den svenske kongen Gustav Vasa var allierte mot Lübeck, og brevene han skal ha skrevet, ble lest som forræderi. En våg var en vektenhet på om lag 18 kilo, så 40 eller 50 våger fisk var trolig mellom 700 og 900 kilo tørrfisk.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)