Båter fra Austrått til jakten på Nils Lykke
DN 11/622 · 29 Juni 1535 · Österaat
Nils Lykke hadde fått kronens rett i Giske av kongen og var svigersønn til fru Inger. Brevet viser at hun lånte ut båter og folk til å fange ham, samtidig som hun ba om at livet hans måtte spares.
Hva brevet sier
Fru Inger takker 29. juni 1535 erkebiskop Olav for brevet hun fikk dagen før med Olav Mogensson og Jørgen Pedersson, og for tilbudet om å komme til Steinvikholm om det skulle bli uro. Etter ønske fra de to sendte hun fem eller seks båter med folk med dem ut til Fosen, der Nils Lykke var. Hun ber om at livet hans blir spart dersom han gjør bot overfor Gud, erkebiskopen og slekta hennes og gir opp kravet om å gifte seg med datteren hennes, som har lovet å la ham fare. Blir han tatt, ber hun i alle fall om nåde for de uskyldige barna hans.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke og kjærlige hilsen alltid i forveien sendt med vår Herre Jesus Kristus. Kjæreste herre, jeg takker Deres nådes verdighet for all den dyd og godhet Deres nåde alltid har vist meg, og det vil jeg alltid gjerne og kjærlig gjengjelde i min fattige ydmykhet så godt jeg makter. Kjære herre, Deres nåde skal vite at Deres nådes tjenere, den ærlige og forstandige mann Olav Mogensson og den velbyrdige svenn Jørgen Pedersson, var hos meg i går og ga meg et brev fra Deres nåde. Det sa at om noe uvær, Gud forby, skulle komme over meg som kunne skade meg, så skulle jeg være Deres nåde velkommen til Steinvikholm. For det budet takker jeg Deres nåde kjærlig og gjerne. Kjære herre, de lot meg også forstå at de ønsket at jeg skulle sende noe folk med dem ut til Fosen, og det gjorde jeg. Jeg hadde ikke mer enn fem eller seks båter med karer og drenger. Deres nåde kan vel forstå at jeg er en fattig verneløs kvinne og ikke makter mange flere folk. Jeg holder heller ikke stor feide med noen og setter min sak i den allmektige Guds hender og til Deres nåde og flere av mine venner. Derfor ber jeg Deres nåde for Guds skyld og for rettferdighetens skyld om at jeg måtte få sitte i fred med mine fattige barn og tjenere, for jeg har ikke hjerte til å hjelpe til å ta livet av ham for hans fattige barns skyld.
Originaltekst
Mynn ydmygelig och kerlig helssenn altiid for sendtt mett vor herre Jesu Christo. allerkeriste herre tacker ieg eders nadis werdughedt for alld dyd och gott som eders naade meg altiid bewisth haffuer hvilkitt ieg mett myn fattig *ygmygdt altiid gerne kerlige forskyll(e) will effther myn macht. kere herre werdis eders naade att wide att eders nadis thienere erlig och fornwmstig mand Oluff Mauffszens och welbyrdug swend Giøren Pedersen wore hoes meg i gaar och finge meg eitt eders naadis breff
Bakgrunn
Steinvikholm var borgen erkebiskop Olav hadde latt bygge på en holme i Trondheimsfjorden noen år før, og den var hans sikreste tilfluktssted. Datteren som Nils Lykke ville gifte seg med, var Lucie Nilsdatter, søsteren til hans avdøde kone Eline. Et slikt ekteskap var forbudt etter kirkeretten, og riksrådene i sør kalte forholdet kjetteri (DN 15/507). Fru Inger var i en vanskelig stilling. Nils Lykke var svigersønnen hennes og far til barnebarna hennes, men hun var avhengig av erkebiskopens vern og lånte ut båter og folk til å fange ham. Hun skriver at hun ikke vil ha ham så nær seg igjen og heller ser at han kommer seg bort. Brevet viser hvordan ære, slekt og tro trakk i hver sin retning.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)