Nils Lykke på kne for fru Inger
DN 11/623 · 6 Juli 1535 · Österaat
Hva brevet sier
Fru Inger skriver fra Austrått 6. juli 1535 etter at erkebiskopens folk har grepet Nils Lykke. Hun ber om at han, om livet hans ikke kan spares, i det minste må slippe en vanærende død for barnas og slektas skyld og heller få dø for sverdet eller sitte fengslet til landet får en ny konge. Etter ønske fra erkebiskopens tjenere dro hun ut til Fosen for å ta imot barna og det som var igjen av godset. Hun og Olav Toresson låste det inn i kister og i stabburet hans, bortsett fra rosiner, fikener og sukker som Nils Lykke ga til Ingeborg og barna. Hun forteller at Nils Lykke falt på kne for henne og ba om tilgivelse, og at hun ga den.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke og kjærlige hilsen alltid i forveien sendt med vår Herre Jesus Kristus. Kjæreste herre, den allmektige Gud unne meg alltid å høre, få vite og spørre godt om liv, lykke, helse og velferd for Deres nåde. Kjære herre, jeg takker Deres nådes verdighet for all den dyd og mildhet og godhet Deres nåde har vist meg arme kvinne og mine fattige barn. Det lønne den allmektige Gud Deres nåde, og jeg vil gjerne gjengjelde det i min fattige ydmykhet så godt jeg makter. Kjære herre, jeg forstår at Deres nådes tjenere har skrevet godt til Deres nåde om hvordan det har gått og faret med den fattige, elendige mannen Nils Lykke. Kan han nå innse at han har gjort ille, og faller han nå i stor ydmykhet og setter alt sitt håp i Guds hender og til Deres nådes mildhet og barmhjertighet, hva enn Deres nåde vil gjøre og la gjøre med ham, så ber jeg for Guds skyld og for hans fattige barn og hans slekt og frender at de ikke skal lide altfor stor vanære og skam for hans foraktelige døds skyld. Kjære herre, var det så at Deres nåde slett ikke kunne fri hans liv, Gud forby det, så måtte han likevel komme til sverdet, eller sitte i Deres nådes fengsel så lenge til det kommer en herre og konge her i landet og hans tilbørlige dommer.
Originaltekst
Mynn ydmygelig och kerligh hellssenn altiid forsendtt mett wor herre Jesu Christo. Allerkæriste herre eders naadis liiff. lycche. hellszenn och wellferdtt wndne meg thend alszommeictugiste gud till eders naade altiid att høre. forfare och spørrie. kiere herre tachker ieg eders naadis werdughædtt for all dyd och mildhedz och gott som eders naade meg arme qwindne och mine fattig barnn beuist haffue hwilkiidtt eders naade thend alszommeictugiste gud lønne och jegh gerne mett myn fattig ygmygtt
Bakgrunn
Nils Lykke ble tatt til fange på Fosen i begynnelsen av juli 1535 og ført til Steinvikholm. Han døde i fangenskap der mot slutten av året. Fru Ingers bønn om at han i det minste måtte få dø for sverdet, viser tidens syn på ære: en adelsmann ble halshugget, mens henging eller brenning var en skam som også rammet slekta. Det er trolig Nils Lykkes egne eiendeler på Fosen hun låste inn, og to nøkler, én hos henne og én hos Olav Toresson, skulle sikre at ingen tok noe uten at den andre visste det. Rosiner, fikener og sukker var dyre importvarer som viser hvor rik en adelshusholdning kunne være. Ingeborg er datteren Ingeborg Nilsdatter, og barna er trolig Nils Lykkes barn med Eline Nilsdatter, altså barnebarna til fru Inger. Lenet hun nevner, var trolig det Nils Lykke hadde hatt.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)