Knut Alvsson dømt fredløs etter drapet
DN 12/269 · 26 August 1502 · Oslo
Hva brevet sier
Lagmennene Erik Eriksson i Oslo og Tormod Jonsson i Tunsberg og borgermestrene Henning Kock og Helge Bjørnsson i Oslo kunngjør hva som ble lagt fram på torget i Oslo fredag 26. august 1502. Henrik Krummedike og andre riksråder og væpnere la fram bevis for at Knut Alvsson og mannskapet på Akershus hadde brutt vilkårene for lejdet til et møte med riksrådet: han skal ha ranet biskopen i Hamar, holdt en kongens mann tilbake, samlet bønder og ridd inn i byen med følge. Sammen med 36 frelsesmenn dømte lagmennene Knut og følget hans fredløse, alt godset deres under kongen og drapsmennene fri for skyld. Kongen skulle selv bestemme hva som skulle skje med liket.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vi som er nevnt her, Erik Eriksson, lagmann i Oslo, Tormod Jonsson, lagmann i Tunsberg, Henning Kock og Helge Bjørnsson, borgermestre i Oslo, kunngjør med dette åpne brevet at fredagen før Egidiusdagen (1. september) 1502 var vi samlet på torget i Oslo, og mange gode menn med oss. Da kom for oss de ærlige og velbårne menn herr Henrik Krummedike, ridder, Henrik Agesson, Herman Flemming, Eiler Stygge, Tomme Stygge, Knut Knutsson og Mattis Olsson, væpnere. De la fram bevis for oss på hvordan herr Knut Alvsson og de svennene som lå på Akershus, hadde bedt om et vennskapelig møte med den verdige far i Gud Johan Jepsen, biskop i Roskilde, Herlaug, av samme nåde biskop i Oslo, Jon Paulsson, prost ved Mariakirken og Norges rikes kansler, herr Henrik Krummedike, ridder, Henrik Agesson, Herman Flemming, Eiler Stygge og Tomme Stygge, Norges og Danmarks rikers råd og menn. Dette ble innvilget og tillatt dem på visse vilkår. Herr Knut skulle ikke komme med flere enn hundre personer, og gjerne færre. De som var på slottet, skulle bli der, og ingen skulle gå ut før møtet var over. Verken herr Knut eller noen av hans følge skulle på noe vis skade eller la skade de gode herrene eller noen som holdt med dem på kongens vegne, eller noen av vår nådige herres undersåtter, med ord eller gjerninger så lenge lejdet (løftet om fritt og trygt følge) gjaldt. Han skulle heller ikke samle allmuen eller ha
Originaltekst (utdrag)
Vij efftherskreffne Eric Erickson logman i Oslo Tormod Jonson logmand j Twnsbiergh Henningh Kock, Hælyæ Biørnson burgemestere j Oslo gøre vitherligt met thette wort opne breff ath fredagen nest fore sancti Egidij dagh anno domini m d secundo wore wij forsamlede pa torget j Oslo oc monge dandemend met oss, komme tha foræ oss erlige och velbyrduge mend Henrick Krvmedige riddere Henric Agesson Hermen Flemmengh Eyler Stygge Tømme Stygge Knud Knutzsson oc Matthes Oelsson aff vapn oc bewiisde ther for
Bakgrunn
Knut Alvsson av Tre Rosor eide Giske og var en av de største godseierne i Norge. I 1501 gjorde han opprør mot kong Hans sammen med Sture-partiet i Sverige. Sommeren 1502 lå han ved Akershus og fikk lejde, et løfte om fritt og trygt følge, til et forhandlingsmøte. Der ble han drept i august 1502 av folk under Henrik Krummedike, som selv var blant dem som førte saken mot ham i dette brevet. Dommen kom altså etter drapet og var en etterfølgende rettferdiggjøring: når Knut ble funnet å ha brutt lejdet selv, var drapsmennene fri, og godset kunne gå til kronen. Fredløs betydde at en mann var utenfor lovens vern og mistet alt han eide. Tre tylfter, 36 menn, var et gammelt og høytidelig tall for en edsvoren dom i alvorlige saker. Knut Alvssons arvinger brukte senere mange år på å få Giske og resten av godset tilbake, og flere av brevene om Giskegodset på 1500-tallet springer ut av denne dommen.
Personer: Knut Alvsson