English

Brevene

Knut Alvsson taper saken om Åmot og Løken kirke

DN 13/153 · 18? Decbr. 1489 · Oslo

Knut Alvsson var sønn av Alv Knutsson og Magnhild Oddsdatter og ble senere høvedsmann på Akershus. Her taper han en sak om gården Åmot, som var gitt til Løken kirke, og brevet sier ikke hvorfor han gikk til sak.

Hva brevet sier

Lagmann Erik Eriksson i Oslo kunngjør at herr Knut Alvsson, ridder, kom for ham og rådmennene på rådstua i desember 1489. Knut anklaget Gudleik i Oten, Halvor Torstensson og de andre som hadde beseglet et brev om at gården Åmot var gitt til Løken kirke, for å ha beseglet urettmessig. Han førte et vitne som sa han aldri hadde sverget om gaven. Lagmannen gransket mange brev om gaven og dømte at brevene skulle stå ved full makt. Vitnet som hadde sverget og så nektet for eden, skulle stå seksmannsdom, men de anklagede frafalt saken mot ham for Guds skyld og etter bønn fra dannemenn.

Brevet på moderne norsk

Om Åmot. Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Erik Eriksson, lagmann i Oslo, Guds hilsen og sin. Jeg kunngjør at det kom for meg og rådmennene på rådstua [3.? usikker lesning] søndag før Tomasmesse i det Herrens år 1489 [trolig 18. desember], på den ene siden den velbårne mann herr Knut Alvsson, ridder. Han tiltalte disse menn: Gudleik i Oten, Halvor Torstensson og så mange som hadde beseglet det brevet som herr Jon Rolfsson, prest på Løken, hadde om Åmot, som var gitt til Løken kirke. Den nevnte herr Knut sa at de nevnte menn hadde beseglet urettmessig, og førte samtidig fram et vitne som hadde sverget om den nevnte gaven, og vitnet sa at det aldri hadde sverget noe om det. De ga seg i rette for oss på alle sider. Vi ransaket da grundig saken og lot lese mange brev som var gjort om den nevnte gaven. Da brevene var grundig ransaket, var det vår fulle dom at de brevene som de nevnte menn hadde beseglet, var fullmyndige og skal bli ved full makt, så de nevnte menn som hadde beseglet, skal bli uskadet både på heder og ære. Og det vitnet som hadde sverget og så nektet for sin ed, skal stå seksmannsdom [en dom av seks menn]. Den retten oppga de straks for Guds skyld og for dannemenns bønn, den tiltalen som de hadde til ham på sine vegne. Til sannhet om dette satte jeg mitt segl for dette brevet, som ble gjort dag og år som før sier.

Originaltekst

Om Aamodt. Alle mend dem som dette breff se eller høre sende Erick Ericksön laugmand j Oslo quede gud och sinne kunigtt gera[n]de att kom for mig och raadmendene oppaa raadstuffuen [3?] sögne nest for Tommesmese Anno dommenj millesimo quadringent(e)simo octogesimo nono, aff æine halffue velboren mand her Knudt Alffsön rider, tallede till disze effterskreffne mender, Godeligen j [Otelse Oten, Haluor Torstensön och till saa mange som det breff haffuer beseiglitt som her Joger Rolffsön prest paa

Bakgrunn

Knut Alvsson var sønn av Alv Knutsson og Magnhild Oddsdatter og ble senere høvedsmann på Akershus. Løken er kirkestedet i Høland, og presten Jon Rolfsson hadde brevet som viste at Åmot var gitt til kirka. Brevet sier ikke hvorfor Knut gikk til sak. Saken tyder likevel på at han mente gården burde tilhøre ham eller slekta. Lagmannen avgjorde saken ved å granske skriftlige bevis, noe som viser hvor mye beseglede brev betydde i retten på denne tiden. Seksmannsdom betyr at seks menn skulle dømme i saken om vitnets falske ed. Brevet finnes bare i en avskrift fra 1600-tallet.

Personer: Knut Alvsson

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum