Joachim Lykke ber Eske Bille bli verge for Nils Lykkes barn
DN 13/624 · 17 August 1536 · Östrup
Hva brevet sier
Den danske ridderen Joachim Lykke skriver fra Østrup 17. august 1536 til Eske Bille og hans hustru og beklager at de har sittet fanget hos erkebiskopen, som han kaller en åpenbar forræder. Han har hørt at erkebiskopen har pint sønnen hans, Nils Lykke, til døde, og fordi han selv er en gammel og utlevd mann, ber han Eske ta på seg vergemålet for Nils Lykkes barn. Han sender fullmakt med Knud Bagge, som har tjent først fru Ingerd og siden Nils Lykke og kjenner hele godset, og som han vil ha som fogd over barnas gods. Han ber også om å få en av Nils Lykkes skuter og takker for datteren Karine, som bor hos Eske.
Brevet på moderne norsk
Vennlig og kjærlig hilsen alltid skrevet til Dem i forveien med vår Herre. Kjære herr Eske Bille, min hjertekjære bror og særdeles gode venn. Jeg takker Dem ydmykt, kjærlig og gjerne, og Deres kjære hustru, min kjære frenke og hjertekjære søster, som jeg vel kan kalle henne, for den store velvilje og kjærlighet De har vist meg og mine barn. Jeg frykter at jeg ikke blir mann for å betale Dem for Deres gode vilje, men den allmektige Gud skal være Deres lønn der mitt gode ikke rekker til. De skal vite at da jeg fikk høre at De og Deres hustru og barn var fanget, noe Gud gi at jeg aldri får høre igjen, ble jeg dypt bedrøvet. Jeg ber Dem for den levende Guds sønn at De tar Dem vel i vare og ikke stoler for godt på hver mann, så De ikke kommer [i fangenskap] den tredje gang. Selv om den åpenbare forræder og skalk og æreløse mann både for Gud og all verden, erkebiskopen, handlet så grusomt [usikker tolkning] med min sønn, så vet Gud, som vet alle ting, at det gjorde meg verre da jeg fikk høre at han hadde fanget Dem og Deres hustru, enn alt det forræderi han har bedrevet mot min sønn. Kjære bror, nå som jeg hører at han har pint [usikker lesning] ham til døde, kan jeg tro at jeg nå skulle være verge for de fattige barna. De kan vel selv tenke at jeg er en gammel, utlevd mann og ikke lenger i stand til å reise hverken hit eller dit [usikker tolkning].
Originaltekst
Wennliig oc kierliigenn helssenn altiidt till edher for screffuett mett wor herre Kiere her Esky Bylde oc mynne hiarte kiere brodher och besøndherliigen gode venn tacker jeg edher jdemygelig kerliigenn oc giernne oc edher kiere høstrw mynne kiere fencke oc mynne hiarte kiere søsther som jeg maa vell scriffue ffor then store vellighedt oc kierlighedt j haffuer bewist meg oc myne børn huilckett jeg beffrøcther megh at jcke bliffue mandt for at bettalle edher etthers gode villie vell jghin then
Bakgrunn
Nils Lykke døde i fangenskap på Steinvikholm mot slutten av 1535, og faren hadde fått høre at han var pint til døde. I januar 1536 ble Vincens Lunge drept i Trondheim under erkebiskopens oppgjør med sine motstandere, og Eske Bille og hans hustru Sophie ble tatt til fange og holdt på Steinvikholm en tid samme vår. Barna til Nils Lykke var trolig barn av Eline Nilsdatter, datteren til fru Inger, og dermed barnebarna hennes. Knud Bagge hadde altså vært i fru Ingers tjeneste og fulgt med over til Nils Lykke. Det viser hvor tett husholdningene på Austrått og Fosen hadde vært knyttet sammen. En verge styrte godset for umyndige barn, og en fogd red rundt i godset og krevde inn landskylden. Fru Inger er bare nevnt i forbifarten, og brevet sier ikke hva barnas gods besto av.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)