Gustav Vasas liste over hjelpen Daljunkeren fikk i Norge
DN 14/622 · [16? Marts 1528] · [Stockholm]
Hva brevet sier
I opptegnelser fra kong Gustav Vasas side, trolig fra mars 1528, står det hva fanger fra Daljunkerens følge har fortalt om hjelpen han fikk i Norge. Erkebiskop Olav ga ham 10 mann, et dusin hakebørser og en forgylt halskjede, domkapitlet i Trondheim ga gullringer, penger og klær, Vincens Lunge en armring av gull og Erik Ugerup et våpen beslått med sølv. Fru Ingerd ga ham 10 hakebørser og en fløyelshatt, fordi han skulle få datteren hennes, og festemøen hans ga ham skjorter. Lunge og Ugerup fulgte ham tilbake til Jemtland.
Brevet på moderne norsk
Likeså har de karene vi har grepet fra den nevnte skalkens parti underrettet oss om hvordan våre naboer, de norske, har fremmet og ærefullt holdt oppe den samme forræderen mer enn han er verd i Norge, rett for øynene på oss, og hjulpet ham med klær, penger, krutt, børser, våpen og folk og andre gaver, oss til argeste og til stor fortred, som skrevet står her etter: Erkebiskop Olav hjalp ham med 10 karer og et dusin hakebørser og skjenket ham en stor forgylt halskjede. Likeså herr Knut, dekan i Trondheim, en gullring. Og andre kanniker samme sted har gitt ham noen penger og noen klær. Likeså herr Asmund en gullring. Likeså skjenket doktor Vincens ham en armring av gull. Likeså Erik Ugerup en sveitserdolk [usikker tolkning: «swidtzere»] beslått med 100 lodd sølv eller mer. Likeså har fru Ingerd hjulpet ham med 10 hakebørser og skjenket ham en fløyelsbonett [hatt], fordi han skal få datteren hennes, som det er snakket om. Hadde hun endelig villet forsørge datteren sin med en svensk mann, kunne hun nok ha funnet råd til andre her som hadde vært hennes like, så jomfruene i Norge ikke skulle trenge å by seg fram for en slik skalk og forræder. Likeså har hans festemø skjenket ham skjorter. Likeså lar den samme skalken falle mange ord og skryter av den hjelp han venter seg fra de norske og noen i Danmark, som man likevel lite kan rette seg etter.
Originaltekst
Haffue oc the karle som vy grepett haffue fraa forscreffne skalckis parthj giørt oss vnderwising huore wore naabør the Norske haffue forfordet oc wordelige ophollet samme forræder mere end hand er werdt vtj Norge oss vnder øgen, oc giørt hannom wnsettinge mett klede pendinge, krut bøsser werie oc folck oc andre skenckelsze paa wort argest, oc oss tiil stoert fortrædt, som her epter screffuit staar Erchebiscop Oleff wnsotte hannom x karle oc en dyssen hagebøsser oc skenckte hannom en forgyldt
Bakgrunn
Daljunkeren Nils Stensson var en tronpretendent som ga seg ut for å være sønn av Sten Sture den yngre og ledet dalkarlene i opprør mot Gustav Vasa. Listen er laget fra svensk side som anklage mot de norske stormennene, og den bygger på det fangene fortalte. Den kan sammenlignes med erkebiskopens egen beretning (DN 9/612), der han sier at han ikke ga Daljunkeren folk, bortsett fra tre karer, og med fru Ingers forsvar (DN 9/607), der hun skriver om «fire eller seks karer og tre eller seks hakebørser». Datteren som skulle gifte seg med ham, var Eline Nilsdatter, og festemøen er den samme jomfruen. Den svenske skriveren mener at fru Inger kunne ha funnet en bedre svensk mann til datteren. En hakebørse var et tungt håndskytevåpen.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)