Fiskehølen på Stadheim og Sigurd Jonssons register
DN 15/196 · 29 Oktbr. 1523 · Longvin (Harham)
Hva brevet sier
Tolv lagrettemenn på Sunnmøre vitner på Longva 29. oktober 1523 at Per Salmundsson er rett odelsmann til Stadheim og fiskehølen der. De forklarer at en tredjedel av hølen kom inn i herr Sigurd Jonssons register fordi en av tre brødre, som var uten forstand, rømte til Giske og ga Sigurd sin part mot kost livet ut. Sigurd ga ham klede til et par klær, og mannen døde sju uker etter. Da brødrene klaget, lovet Sigurd å gi hølen tilbake etter tre år, og det godtok de.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Alle menn som ser eller hører dette brevet, eller som det kommer for: Vi edsvorne lagrettemenn vedkjenner med dette vårt åpne brev, først Svein Jonsson, Jetmund Halkjellsson, Erlend Bårdsson, Olav Klemetsson, Anders Ivarsson, Mons Haukleiksson [usikker tolkning], [uleselig]ans Persson, Arne Jonsson, Olav Dyresson, Kolbein Erlendsson, Olav Olavsson og Håvard Toresson, at det er fullt kjent for oss om Stadheim og Stadheimshølen at Per Salmundsson er rette odelsmann til Stadheim og fiskehølen ved Stadheim. Slik kom den tredjedelen inn i herr Sigurds register: Det var tre brødre. To av dem var fullvoksne menn, men den ene hadde verken manns forstand eller vett. Denne broren løp fra dem, så de visste ikke om han var blitt borte i sjøen eller i vannet. Siden fant de ham på Giske hos herr Sigurd Jonsson. Denne vanvittige mannen ga herr Sigurd Jonsson sin brorpart i fiskehølen ved Stadheim, mot at han skulle ha kosten sin på Giske så lenge han levde. Deretter ga herr Sigurd ham 7 alen deventer (klede fra Deventer) til et par klær. Sju uker etter døde han. Siden kom begge brødrene hans og klaget over dette, fordi broren deres var vanvittig og ikke hadde makt til å gi bort arvegodset sitt slik. Da svarte herr Sigurd dem: «Vil dere gode menn la meg beholde det i 3 år i sammenheng for klærne jeg ga ham, skal dere siden få hølen deres tilbake i all godhet.» Det sa de seg godt fornøyd med
Originaltekst (utdrag)
Alle men som tettha breff see heldir høra heldir hendha fore ath komma bekennes wy suorne laagrettes men med tettha wort opne breff som fyrst eer Suen Joonson Jetmund Halkeelson Erlend Baardheson Olaaff Clemmytson Andirs Juarson Moons Hogleekson #r#ans Peerson Arne Joonson Olaaff Dyreson Kaalbeen Eerlend- #son Olaaff Olaaffson Howaard Toreson adh os fwlt wytterligt eer om Stadheem ok Stadhem høøl adh Peer Salmundson eer retthe odals man tyl fornemdhe Stadheem ok Stadhems fyske høøl hvlkeedh lund
Bakgrunn
Lagrettemenn var edsvorne bønder som satt i retten og kunne vitne om hva som var kjent i bygda. Brevet er et vitnebrev, laget for å bevise odelsretten til Stadheim i Sunnylven, trolig fordi parten fortsatt sto oppført i Giskegodsets jordebok, «herr Sigurds register», rundt 70 år etter Sigurd Jonssons død i 1453. En fiskehøl er en dyp kulp i elva der laksen samles, og en slik fiskerett var verdifull. Historien viser hvordan et stort gods kunne vokse med små parter som folk ga bort mot forsørgelse, og hvordan bygda husket slike avtaler i generasjoner. At den vanvittige mannen ikke kunne gi bort arvegods, svarer til lovens regel om at odelsjord skulle bli i slekta. Fortellingen gir også et sjeldent glimt av livet på Giske under Sigurd Jonsson.
Personer: Sigurd Jonsson