Riksrådene i sør vil ikke sitte i møte med Nils Lykke
DN 15/507 · 13 Mai 1535 · Oslo
Hva brevet sier
Fire riksråder sønnenfjells skriver fra Oslo 13. mai 1535 til erkebiskop Olav. De hadde bedt om at herredagen i Trondheim ble flyttet fra 23. mai til sankthans fordi veiene var ufarbare og det manglet hestefôr. Nå har de fått vite om Nils Lykkes kjetterske gjerning med Lucie, fru Ingerd Ottesdatters datter og søster til hans avdøde kone, og de vil ikke komme så lenge erkebiskopen gir ham leide og holder ham som riksråd. De sender i stedet sitt valgbrev for hertug Christian, som de mener best kan verne riket mot lübeckerne, og ber erkebiskopen og riksrådene nordenfjells utferdige et felles valgbrev på pergament. De ber også om svar på hvor stor skatt landet kan gå med på, for eksempel en tiende eller tolvte penning.
Brevet på moderne norsk
Et redebont sinn til tjeneste, med stadig og ærbødig iver etter å gjøre til lags, i stedet for den største ærbødighet og hilsen [latinsk innledning]. Høyverdige fader i Gud, kjære nådige herre. For en tid siden mottok vi Deres nådes høyverdighets kjærlige og gunstige brev om en allmenn herredag, som Deres nåde hadde berammet i Trondheim på trefoldighetssøndag [23. mai 1535]. På Deres nådes ønske svarte vi Deres nåde skriftlig med Deres eget bud at tiden og den fastsatte terminen syntes oss altfor kort, og på grunn av vannflommer, uføre og mangel på hestefôr, særlig på den tiden av året, trodde vi ikke at vi kunne komme til den herredagen. I det samme svaret ba vi Deres nåde om å utsette herremøtet til sankthanstid [24. juni]. Til den tiden hadde de fleste av oss, med mindre lovlig forfall hindret oss, fullt ut tenkt å komme. Siden er det nå nylig, Gud bedre det, kommet til vår kunnskap den ukristelige, verdslige [usikker tolkning], ufyselige kjettergjerning som Nils Lykke ynkelig, skammelig, jammerlig og lastefullt har begått med den ærlige og velbyrdige kvinnen fru Ingerd Ottesdatters datter Lucie, hans avdøde hustrus egen kjødelige søster.
Originaltekst
Promptum obsequendj animum cum assiduo et reuerendo gratificandj studio loco plurime [reuerencie ett salutis Høigwer(dige) y gwd ffader kerre nadige Herre Vndffinge vii etthers Naadis høigwerdighetz noger thiid siidhen forledhenn kerlige och gwnstige tiillschriffuellsse om en allmynde herredagh som etthers Naade vdj Trwndhem trinitatis Søndagh att stande forrammitt haffde fformelldendis etc.
Bakgrunn
Ifølge DN ble brevet beseglet av biskopene i Hamar og Oslo, kansleren Morten Krabbe og Vincens Lunge, som var gift med fru Ingers datter Margrete. Vincens Lunge undertegnet altså et brev som fordømte hans egen svoger. Nils Lykke hadde vært gift med Eline Nilsdatter, og etter kirkeretten var et forhold til en avdød hustrus søster blodskam. Riksrådene kaller ham en bannlyst kropp, en kjetter og en hedning, og de skriver at de ikke vil sitte på benk med ham. I kongevalget gikk riksrådene sønnenfjells inn for hertug Christian av Holstein, som ble Christian 3., mens erkebiskopen nølte. Klagen over flom, uføre og mangel på hestefôr minner om hvor vanskelig det var å reise fra Oslo til Trondheim om våren. Fru Inger er bare nevnt som mor til Lucie, men brevet viser hvordan skandalen i familien hennes ble en sak for hele riksrådet.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)