English

Brevene

Vitnesbyrd om Alv Knutssons rette arv

DN 15/540 · 28 Januar 1538 · Oslo

Hva brevet sier

Kansler Morten Krabbe, ridderen Gude Galde, fem lagmenn, borgermestre i Oslo og Tunsberg og ti rådmenn i Oslo kunngjør at Truid Ulfstand, høvedsmann på Varberg, kom til rådstua i Oslo i slutten av januar 1538. Han spurte om de noen gang hadde hørt at Jens Knutsson eller søstrene hans hadde klaget på at broren Alv Knutsson holdt tilbake arv etter foreldrene, og om Knut Jensson og sønnene Johan og Laurentz Knutsson hadde klaget før året før. Alle svarte at godset Alv Knutsson hadde, og som barna hans arvet, var hans rette odel og arv, og at de aldri hadde hørt om noen klage.

Brevet på moderne norsk (utdrag)

Vi som er nevnt her, Morten Krabbe, prost ved Mariakirken og Norges rikes kansler, Gude Galde, ridder, Peder Herlofsson, lagmann i Oslo, Lauritz Torstensson, lagmann i Borgarsyssel, Dyre Sevaldsson, lagmann på Hedmarken, Niels Jonsson, lagmann i Viken, Peder Andersson, lagmann i Tunsberg, Bjørn Gundersson, Peder Fønbo, borgermester i Oslo, Erik Persson og Oluf Bentsson, borgermestre i Tunsberg, og Toll Svensson, Svend Knutsson, Sigurd Jonsson, Bjørn Hallandsfar [usikker tolkning], Hans Fønbo, Søren buntmaker (pelsmaker), Peder Prip, Jens Frat, Finn Nielsson og Hans Mynter, rådmenn i Oslo, kunngjør for alle med dette åpne brevet: I året etter Guds fødsel 1538 [usikker tolkning av årstallet], mandagen etter Paulus' omvendelse (25. januar), kom den ærlige, velbårne mann og strenge ridder herr Truid Ulfstand, høvedsmann på Varberg slott, fram for oss og mange andre gode menn på rådstua i Oslo. Han spurte oss, både samlet og hver for seg, om vi noen gang hadde sett brev eller hørt at Jens Knutsson eller noen av hans søstre hadde villet klage på sin bror herr Alv Knutsson, enten på et herremøte, et ting eller et stevne, fordi han skulle ha hatt eller med makt og vold holdt tilbake den rette arvedelen de skulle arve etter sin far, mor og flere av sine forfedre. Han spurte også om vi visste at noe var uskiftet mellom dem, enten i løsøre eller fast gods. Og han spurte om vi, etter dere

Originaltekst (utdrag)

Wij efftherschreffnne Morthen Krabbe prouest i Marie kircke och Norges Riiges Canceller Gudde Galde Ridher Peder Herloffssøn lagmandtt i Opslaa Lauritz Torstensøn lagmandtt i Borgesyslle Dyre Sewaldssøn lagmandtt paa Hedttmarckenn [Niel]ss Jonssøn lagmandtt i Wigenn, Peder Anderszønn lagmandtt i Tonsbergh, Biørn Gundersøn, Pedher Fønbo borgmester i Opslaa Erich Perszønn Oluff Bentszønn borgmestere i Tonsberg, Toll Suenszønn, Suendtt Knutsøn Sygurdtt Jonssenn Byørnn Hallandsffader, Hans Fønbo, Se

Bakgrunn

Alv Knutsson av Tre Rosor (død ca. 1496) fikk Giskegodset etter at Sigurd Jonssons slekt døde ut, og sønnen hans var Knut Alvsson. Truid Ulfstand var gift med Gjørvel Fadersdatter, Knut Alvssons dattersdatter, og var på hennes vegne den som eide og forsvarte godset. Det tyder på at etterkommerne etter Alvs bror Jens Knutsson, trolig med Knut Jensson og sønnene hans i spissen, i 1537 hadde begynt å kreve deler av arven. Truid samlet derfor et så tungt vitnesbyrd han kunne få: kansleren, lagmenn fra flere lagdømmer og byens ledelse. Et slikt vitnebrev skulle vise at kravet var nytt og at ingen hadde klaget så lenge det kunne huskes, noe som etter tidens rett veide tungt mot en motpart. Odel betyr jord som har gått i arv i slekta i flere ledd, og som slekta hadde sterk rett til å holde på. Deler av teksten er uleselig, og det er usikkert om årstallet er riktig lest.

Personer: Alv Knutsson

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum