Erik av Pommern gjør Sigurd Jonsson til drottsete
DN 16/106 · 3 Septbr. 1439 · Visborg
Hva brevet sier
Kong Erik av Pommern kunngjør på Visborg på Gotland 3. september 1439 at det norske riksrådet og allmuen har bedt om en drottsete, og at de har foreslått tre menn: Olav Håkonsson, Erlend Endridsson og Sigurd Jonsson. Etter råd fra de norske rådsherrene som er hos ham, velger kongen Sigurd Jonsson til drottsete over hele Norge. Sigurd skal ta regnskap av kongens fogder, sende kongen hans inntekter og styre etter lov og rett mens kongen er borte. Dør kongen, skal Sigurd tjene kongens fetter hertug Bugislav av Pommern på samme måte, og alle i Norge skal adlyde ham.
Brevet på moderne norsk
Vi Erik, av Guds nåde Norges, Danmarks, Sveriges, vendernes og goternes konge og hertug i Pommern, kunngjør og vedkjenner med dette vårt åpne brev for alle som nå er og som kommer, at vårt elskelige råd og gode menn av Norge, biskoper, prelater, riddere og svenner [væpnere], og hele den menige menighet og allmue, har skrevet til oss og latt oss forstå at de ønsket å ha en drottsete der i riket, for det felles beste for oss og riket og for rikets bestand. Derfor har de lagt fram for oss tre til valg av vårt råd og gode menn i Norge, nemlig Olav Håkonsson, Erlend Endridsson og Sigurd Jonsson, så vi skulle sette en av dem til drottsete, og de har inntrengende rådet og ydmykt bedt oss om det. Fordi vi gjerne ser det felles beste for riket og rikets innbyggere og deres bestand, slik vi er pliktige til, vil vi gjerne følge dette. Til Guds lov og ære, og for alles kjærlige råd, ydmyke bønn og begjæring, og etter råd og veiledning fra vårt elskelige råd og gode menn av Norge som nå er hos oss, nemlig Mats Jepsson, Kolbjørn Gerst, Simon Bjørnsson, lagmann i Oslo, og Niels Aslaksson, lagmann på Hedmarken, har vi nå latt det skje slik og satt en av de tre, nemlig Sigurd Jonsson, til å være vår og rikets fullmektige drottsete over hele Norge, i alle de stykker og med den makt som en drottsete bør ha.
Originaltekst
Wij Erik med gudz nathe Norghes Danmarks Suerighes Wendes oc Godes koning oc hertugh [j] Pomern kungøre oc kennes med thette wort opne breff for alle the som nw ære oc kommende wurdhe at effter thet at wort [elske]lighe Radh oc godhe men aff Norghe Biscope prelate Riddere oc swene oc gantze mene menhet oc almughe haue oss til screuit oc ladit oss vndersta there begere at the wilde haue een drotzste ther j Rikit for thet mene wort oc Rikesins beste oc bestand sculd oc haue for thy lacht oss thre
Bakgrunn
Sigurd Jonsson (ca. 1390 til ca. 1453) var eier av Giske og Sudreim og dattersønn av Sigurd Havtoresson. Erik av Pommern hadde vært konge i hele Kalmarunionen, men i 1439 sa danske og svenske stormenn ham opp, og han satt på borgen Visborg på Gotland. Norge holdt fast ved ham lenger, og dette brevet viser at kongen måtte gi etter for kravet fra det norske riksrådet om en drottsete, en riksstyrer som kunne styre landet når kongen ikke var der. Sigurds oldefar Erling Vidkunsson av Giske og Bjarkøy hadde hatt det samme embetet fra 1323 til 1331/32, og med denne utnevnelsen fikk en etterkommer av ham det igjen, rundt hundre år etter. Fogdene var kongens embetsmenn i lenene, og drottseten skulle ta imot regnskapene deres.
Personer: Sigurd Jonsson