Erik Knutsson gir kona morgengave og ber Karine Alvsdatter hjelpe henne
DN 16/364 · 7 Septbr. [1520] · Kalmar
Erik Knutsson var sønn av Knut Alvsson, og jomfru Karin i brevet er farsøsteren Karine Alvsdatter, datter av Alv Knutsson. At Erik ber henne verne enka, tyder på at hun sto ham nær i slekta, og hun dukker senere opp som arving til Giskegodset.
Hva brevet sier
Erik Knutsson, kong Christians høvedsmann på Kalmar slott, skriver 7. september 1520, mens en sykdomsplage går i riket, et brev i tilfelle han skulle dø. Han gir hustruen Margrete Eriksdatter Båsgården i Söderköping med tre underliggende herreder som morgengave, og alt gods og alle gårder han eier i Östergötland, for hennes levetid og siden til hennes etterkommere. Om hun ikke får det han har lovet henne, formaner han farsøsteren jomfru Karin Alvsdatter og frenden herr Ture Jönsson å sørge for henne. Ture Jönsson og fire andre riddere og væpnere besegler brevet sammen med ham.
Brevet på moderne norsk
Jeg, Erik Knutsson, den høybårne fyrste kong Christians, min kjæreste nådige herres, høvedsmann på Kalmar slott, gjør vitterlig at jeg nå i dag, i den hellige treenighets navn, med min gode vilje og mitt samtykke, gjør dette: Om allmektige Gud forby jeg skulle bli forkortet [dø brått], eller hans velsignede nåde og makt vil ha meg og ta meg ut av denne syndige verden, særlig nå som man kan si at den sykdomsplagen går her i riket osv., så har jeg likevel unnet og gitt, og med dette mitt åpne brev unner og gir jeg, min elskelige kjære hustru Margrete Eriksdatter Båsgården i Söderköping med de tre herredene [usikker tolkning] som ligger under den, som hennes rette, frie og sikre morgengave, og alt det gods og de gårder som tilhører meg i Östergötland. Det skal hun ha, bruke og beholde, hva det enn er eller kan oppspores at ligger under, i sin livstid, og siden hennes etterkommere, framfor alle mine arvinger, både fødte og ufødte. Og om hun ikke er fornøyd, eller det ikke synes henne fullt ut slik jeg alltid muntlig har lovet henne, da formaner jeg etter min død min elskelige kjære farsøster jomfru Karin Alvsdatter og min kjære frende herr Ture Jönsson, med flere av mine nærmeste arvinger, at de oppfyller hennes vilje ytterligere og vet og fremmer hennes beste, så sant de ikke skal svare meg for Guds strenge dom for hvordan de har handlet i det som står skrevet her.
Originaltekst
JAch Eriich Knwtzson Hogboren fførstes Konwng Cristierns Mijn Kereste Nadwge herres Høffuitzman pa Calmerna Sloth Gør weterliigid ath jach nw j dagh j the helgetreffollwghetz nampn med mijn gode wilie ja och samtijcke om alzmectwg gwd fførbijwde mich bliiffwe fførstackoth heller hans welsignade nades mectwghet wiil mich haffue och tage wtaff thenne sijndwge werldh helsth mæden man kan siigh nw ware ffør then sijwkdom plaage gaar her j Riichith etc.
Bakgrunn
Erik Knutsson var sønn av Knut Alvsson og bror av Karl Knutsson, og farsøsteren jomfru Karin er Karine Alvsdatter, datter av Alv Knutsson. «Jomfru» viser at hun var ugift i 1520. Ture Jönsson av Tre Rosor var svensk riksråd og i slekt med dem gjennom Tre Rosor-ætta. En morgengave var gaven en mann ga hustruen morgenen etter bryllupet, og den var hennes sikring om hun ble enke. Brevet ble skrevet to måneder før Stockholms blodbad i november 1520, der Erik ble halshugget, og frykten for å dø kom av en sykdom som gikk i riket. DN-sammendraget regner Margrete Eriksdatter til Vasa-ætta. At Erik henviste til Karine og Ture, tyder på at de var de nærmeste i slekta som kunne verne om enka, og Karine dukker senere opp som arving til Giskegodset.
Personer: Karine Alvsdatter