Jon Marteinssons testamente før pilegrimsreisen til Roma
DN 16/42 · 14 Juli 1400 · Sudreim
Hva brevet sier
Jon Martinsson på Sudreim skriver sitt testamente 14. juli 1400, fordi han skal på pilegrimsreise til Roma og kanskje lenger. Han gir kalker, sølvbeger og penger til kirker og klostre i Vadstena, Skara, Dalsland, på Romerike og i Oslo, og en tredjedel av all jorda han har kjøpt på Romerike, Hedmark, i Follo og Solør skal deles mellom fire kirker i Oslo og Sudreim. Biskop Øystein i Oslo skal ha tilsyn med skiftet. Familie og venner får sølvbeslåtte drikkehorn, blant dem sønnene Magnus og Sigurd, døtrene Katrine og Ingeborg og svogeren Håkon Sigurdsson.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, amen. Jeg, Jon Martinsson, har med Guds hjelp bestemt meg for å dra på pilegrimsreise til Roma, og lenger om Gud vil. Derfor har jeg, til ære for Gud og hans velsignede mor Maria, mens jeg er frisk og ved full helse, gjort mitt testamente slik jeg vil at det skal stå etter mine dager. Først gir jeg til Vår Frues og den hellige Birgittas kirke i Vadstena en kalk med disk (alterfat) som veier én lødig mark (en mark fint sølv etter vekt) av rent gull, og en jomfru inn i klosteret, og til deres underhold verdier for 30 mark i klede, og én nobel (gullmynt) som vigselsgull [usikker tolkning], og én lødig mark i hvite penger (sølvmynt). Til gjengjeld skal abbedissen la meg gå til skrifte der én gang og få en sjelemesse hver fredag i et helt år. Dette er gjort og betalt. Om klosteret skal få mer, får Gud råde for. Videre til Vår Frue kirke i Skara 20 mark til byggingen. Dette skal Torstein Snjolsson betale av de 140 mark han skylder meg for en hingst. Når dette er utbetalt, gir jeg min frende Torstein de hundre mark han skylder meg, fritt fra meg og mine arvinger. Videre til gråbrødrenes kloster (fransiskanerne) i Skara én lødig mark, så jeg en gang kan gå til skrifte der og få en sjelemesse hver fredag i et helt år. Videre til svartbrødrene (dominikanerne) i Skara én lødig mark, så jeg en gang kan gå til skrifte der og få en sjelemesse h
Originaltekst (utdrag)
I Nafn faders og Søns og dend Hl. Aands Amen. Hafver ieg Ion Maartensen foresat mig næst Guds hielp en pilegrims Rejse til Rom, og lengere om Gud vil. Hvorfore ieg haver til Guds ære, og hans Velsignede Moders Mariæ, sund og frisk giordt mit Testament, saasom ieg vil det skal staa effter mine dage. Først giver ieg til vor Frue Kirche, og Ste: Birgitte j Vasteen en Kalch med disk, som vejer en lødig march af Klar Guld, samt en Møe i Klosteret, og dennem til ophold saa got som 30 march i Klæde, og
Bakgrunn
Jon Marteinsson var gift med Agnes Sigurdsdatter, datter av Sigurd Havtoresson og Ingeborg Erlingsdatter, og satt på Sudreim, Sudreimsættas setegård på Romerike. Sønnen Sigurd som får et horn kalt Gudrunarstut, er Sigurd Jonsson, som senere vant Giske og ble drottsete og riksforstander. Når Jon kaller Håkon Sigurdsson «bror» og herr Sigurd «far», mener han trolig svoger og svigerfar, slik det var vanlig å si. Et testamente før en lang reise var vanlig, fordi en pilegrimsferd til Roma tok mange måneder og mange kom aldri hjem. Gavene skulle sikre sjelemesser og et årlig minne (anniversarium), og de viser hvor mye sølv, gull, engelsk klede og jord en mann i denne kretsen rådde over. Gavene til kirker i Västergötland og Dalsland tyder på at han hadde slekt eller eiendom i Sverige, men det sier brevet ikke direkte.
Personer: Jon Marteinsson, Håkon Sigurdsson, Sigurd Jonsson, Katarina Jonsdatter