Giskegodset verdsatt til 3000 bergergylden
DN 16/540 · [Marts 1531?] · Oslo?
Hva brevet sier
Et brev som mangler begynnelsen og trolig er fra 1531, viser at noen menn, trolig riksråder, på oppfordring fra Peder skriver, sendebud for den svenske hoffmesteren Ture Jönsson, verdsatte Giskegodset på Sunnmøre, i Romsdal, på Helgeland og på Shetland. De bygde på gamle registre og skiftebrev og regnet etter godsets landskyld. Godset ble satt til 3000 bergergylden, uten Giske hovedgård. Inger Ottesdatter planla å kjøpe godset.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
[Begynnelsen av brevet mangler.] ... Sveriges hoffmesters sendebud, Peder skriver, [ba oss] være til stede og vurdere [usikker tolkning], og sette en redelig verdi på Giskegodset som ligger på Sunnmøre, i Romsdal, på Helgeland og på Shetland. Det skulle skje etter det gamle pergamentregistre og beseglede skiftebrev sier, som Per skriver la fram for oss, og gjelde hva godset kunne være verdt etter Norges lov, sedvane og landets bruk til evig eie. Den ærlige og velbyrdige kvinnen fru Ingerd Ottesdatter akter å kjøpe godset av herr Ture Jönsson, som har det på vegne av herr Alv Knutssons datterdatter, mens godset på Shetland er hans eget, og der var han rett odelsmann. Derfor gransket vi nøye og gikk gjennom brevene og registrene om Giskegodset, etter godsets rette rente og landskyld. Etter vårt skjønn og vår gode samvittighet [usikker tolkning] verdsatte vi Giskegodset på Sunnmøre, i Romsdal og på Shetland, det som tilhørte herr Alv Knutssons datterdatter og som herr Ture Jönsson hadde i verge, og det på Shetland som er herr Ture Jönssons arv og eie, til evig eie å være verdt 3000 bergergylden, 12 skilling dansk, skjellig regnet i gullmynt, og tre hvitter for en skilling [usikker tolkning av myntregningen]. Unntatt er Giske hovedgård med sine luter og lunner [alt som hører til], som vi har verdsatt [særskilt; usikker tolkning]. Til ytterligere sannhet om dette satte vi villig v
Originaltekst (utdrag)
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Suer(ikes) hoffmestares sendebodh, Pedhar skriffuare *nærwarelce attoffuerleggia, och ffør en redligh peningh att setthe Gæskæ godzs j Sundmøre Rumdall, Hielghelandh och Hettlandh liggiandes epther gamla permansz rigisthers och skiptesbreffs, besegles liødelse, som ffor Per skriffuare ffør osz framlagdhe huesz thet kundhe effther Nories lagh seduenje och lanszens bruk till euerdelighe eghe vnt vore. Tå epther tij att ffor ærligh och velbordigh quinne ffr
Bakgrunn
Ture Jönsson av Tre Rosor var en svensk stormann som forvaltet godset for Alv Knutssons datterdatter, som var Gjørvel Fadersdatter, mens godset på Shetland var hans eget arvegods. Ture var på denne tiden kommet i strid med den svenske kongen Gustav Vasa, og det kan forklare at han ville gjøre godset om til penger. Brevet er en takst, en offisiell verdsetting som skulle danne grunnlag for et salg. Landskyld er den årlige leien leilendingene betalte, og verdien av jord ble regnet ut fra den. Bergergylden var gullmynt som ble brukt i handelen i Bergen. Brevet gir et sjeldent tall på hva hele Giskegodset var verdt på 1500-tallet.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger), Alv Knutsson