Paven refser kong Eirik, Bjarne av Giske er bannlyst
DN 17/880 · [12 April 1285 (?) · Perugia
Hva brevet sier
Pave Honorius IV sender i 1285 videre et brev som forgjengeren Martin IV hadde latt skrive til kong Eirik Magnusson. Biskopene Andres av Oslo og Torfinn av Hamar har klaget til paven over at kongens verger brøt forliket med kirken, innførte nye lover og drev erkebiskopen og biskopene i landflyktighet. Brevet sier at erkebiskopen hadde lyst to av vergene i bann, Bjarne av Giske og Andres Plytt, og at Andres døde i bannet og likevel ble gravlagt i kongens kapell i Bergen. Paven formaner kongen til å slutte med overgrepene og hedre kirkens menn.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Brev fra den verdige herre pave Honorius. Honorius, pave, Guds tjeneres tjener, sender sin kjæreste sønn i Kristus, den ærverdige Eirik, konge av Norge, hilsen og apostolisk velsignelse. Mester Peter av Milano, vår elskede sønn og den hellige kirkes kansler, fortalte oss mens vi var til stede, at mens pave Martin av salig minne, vår nærmeste forgjenger, ennå levde, tok han imot visse brev som var utferdiget i den samme pavens navn med denne ordlyden: «Martin, biskop, Guds tjeneres tjener, sender sin kjæreste sønn i Kristus, den ærverdige Eirik, konge av Norge, hilsen og apostolisk velsignelse. Siden kongelig ære forplikter til å elske rett dom, sømmer det seg at du i ditt hjerte setter høyt at kongemakten ordner sine handlinger med forutgående klokskap, slik at det ikke trengs noen anklage eller skarp refselse, og at alt i kongens framferd er prisverdig og Gud til behag, samstemt, vennlig avveid og rettferdig. Våre ærverdige brødre A[ndres], biskop av Oslo, og Torfinn av Hamar la fram for oss, på egne vegne og på vegne av alle de andre biskopene, prelatene og klerkene i den hellige Nidaroskirken i samme erkebispedømme, det som tidligere hadde skjedd mellom erkebiskopen av Nidaros av god minne og kong Magnus av Norge av ærverdig minne, din far. Særlig gjaldt det at denne kongen og sysselmennene i hans rike gjorde endringer i de gode gamle lovene som hadde gjeldt i landet, og
Originaltekst (utdrag)
bref virduligs herra Honorij papa. Honorius pafi þion þiona guðs. sendir hinum kærazsta sinum syni j christo agøtum iriki Noregs konungi quediu oc pastoliga blezan. Meistari Petr af Mediolan. vor elskulegr sonr ok heilagrar kirkiu kanzeler, sagdi suo os hiauerandum. at þa er a lifi var søllar minningar Martinis pafi. er nøstr var fyri os. tok hann vidr nockurum brefum þeim sem saman voro gorr vnder þess ens sama pafans nafni med þessi formeran. Martinus biskup þion þiona guds sender enum kørast
Bakgrunn
Bjarne av Giske er Bjarne Erlingsson, som satt i formynderstyret for den unge kong Eirik etter at Magnus Lagabøte døde i 1280. Formynderne ville styrke kongemakten og trakk tilbake rettigheter kirken hadde fått i forliket i Tønsberg i 1277, og det førte til en hard kirkestrid med erkebiskop Jon. Bann betydde at den bannlyste ble utestengt fra kirkens fellesskap og sakramenter, og andre kristne skulle ikke omgås ham. Erkebiskopen døde i landflyktighet i 1282, og biskopene førte saken videre til kurien, pavens hoff. Dette er et pavebrev, og det er en av de tydeligste kildene til at Bjarne Erlingsson sto i sentrum av rikspolitikken. Brevet viser kirkens versjon av striden, så framstillingen av vergene er partisk.
Personer: Bjarne Erlingsson