Skule fornyer forbundet med England
DN 19/152 · [1223.] · ikke stedsnavn
Hva brevet sier
Skule, «av Guds nåde hertug av Norge», skriver trolig i 1223 til kong Henrik 3. av England. Han takker for gavene han fikk året før og gleder seg over at kongen vil fornye forbundet som var sluttet mellom Henriks far og Skule. Kongen har skrevet at hovedmannen bak skadene, R. Wodecoc, er drept, og at de andre er spredt og fattige. Skule godtar dette, men minner om at William Marshal lovet erstatning fra kongens kasse hvis gjerningsmennene ikke kunne betale. Han sender små gaver på grunn av krigen og lover større når freden er tilbake.
Brevet på moderne norsk
Til sin høyst opphøyde venn, den mest strålende av konger, Henrik, av Guds nåde [konge] av England, sender S[kule], av samme nåde hertug av Norge, hilsen og oppriktig kjærlighet. For gavene og kostbarhetene deres kongelige høyhet sendte oss forrige år, takker vi dere rikelig, og vi er rede til å gjøre det dere vil og ønsker så langt vi makter, om det blir gjort kjent for oss. Over det dere skriver i brevet, at dere vil fornye forbundet mellom den høyst strålende kongen, deres far, og oss, ble vi glade og fornøyde, og vi ønsker for vår del å holde det uten noen tvil og ubrytelig. Dere skriver videre at R. Wodecoc, som ble sagt å være hovedmannen bak skadene på oss, ble drept underveis, og at hans andre medskyldige var spredt og ikke funnet, selv om det var befalt at de skulle gripes. Heller ikke fantes eiendom eller løsøre som det kunne gjøres opp for oss med, for selv om de eide noe i krigstiden, ble de straks fattige og tiggere da freden kom igjen, for når årsaken opphører, opphører virkningen. Alt dette tror vi fullt og helt på. Nederst i brevet lot dere oss vite at om vi med god grunn mente at noe mer burde gjøres i saken, ville dere gjøre det villig og beredt så langt det var rimelig. I alt dette ser vi at det kongelige hjertet er klart og velvillig mot oss, om sannheten følger med ordene.
Originaltekst
Serenissimo amico et regum illustrissimo Henrico, Dei gratia Anglie, S[culius] eadem gratia dux Norwegie, salutem et sinceram dilectionem. De exeniis atque jocalibus nobis anno elapso a vestra regia serenitate transmissis, grates uobis referimus uberrimas, prompti et parati velle vestrum et beneplacitum, si nobis aperiatur, pro omni posse nostro executioni demandare.
Bakgrunn
Skule Bårdsson (1189 til 1240), av Giskeætta gjennom Tora Skoftesdatter, var jarl og styrte riket sammen med kong Håkon Håkonsson. Saken gjelder det samme ranet ved Scarborough som i et annet brev (DN 19/142), og Wodecoc var trolig Robert Wudecoc fra Scarborough, som nevnes i en engelsk kilde fra 1223. Krigen Skule viser til, er ribbungopprøret på Østlandet fra 1220, som gjorde at det var lite å sende. Brevet bruker et juridisk resonnement som var vanlig i tiden: en sak mot en skyldner som ikke har noe, er tom. Derfor holdt Skule seg til løftet om at kongen selv skulle betale. William Marshal var død i 1219, og Skule viser til ham som den som hadde vært formynder for kongen og riket.
Personer: Skule Bårdsson