Leide for Skule på vei til Det hellige land
DN 19/209 · 29 juli 1233 · Westminster
Skule Bårdsson av Giskeætta hadde lovet korstog allerede i 1226. Dette engelske leidebrevet skulle sikre reisen hans mot Jerusalem, men Skule kom aldri av sted.
Hva brevet sier
Kong Henrik 3. av England gir i Westminster 29. juli 1233 hertugen av Norge leidebrev overalt der han ferdes gjennom kongens land på vei til Jerusalem. Leidet skal gjelde til han kommer tilbake fra pilegrimsferden.
Brevet på moderne norsk
Om leide for hertugen av Norge. Hertugen av Norge har leidebrev overalt der han ferdes gjennom kongens rike, på vei til landet (Jerusalem), og det skal gjelde til han kommer tilbake fra pilegrimsferden sin. Vitne er kongen, i Westminster den 29. juli.
Originaltekst
De conductu Ducis Norwegie. Dux Norwegie habet litteras de conductu vbicunque transierit per potestatem Regis in eundo uersus terram (Jerosolymitanam) duraturas quousque redierit de peregrinacione sua. Teste Rege apud Westmonasterium xxix die Julii.
Bakgrunn
Hertugen er Skule Bårdsson (1189 til 1240), av Giskeætta gjennom Tora Skoftesdatter, som da var jarl ved siden av kong Håkon Håkonsson. Skule hadde lovet korstog allerede i 1226 og fått kirkeskatt til det. Reisen fra Norge til Det hellige land kunne gå sjøveien sørover langs Englands og Frankrikes kyst, og et engelsk leidebrev var derfor nyttig. Leidet er uten tidsgrense, noe som tyder på at man regnet med en reise på flere år. Skule kom aldri av sted, og to år senere fikk han et nytt leidebrev (DN 19/219).
Personer: Skule Bårdsson