English

Brevene

Gamle menn vitner at Malnes, Rud og Rosvika hører til Giske

DN 2/1054 · 18 Mai 1516 · Malnes

Hva brevet sier

Tolv edsvorne lagrettemenn på Sunnmøre, gamle menn fra gårder som Nørve, Vatne, Godøy, Haram og Blindheim, skriver på Malnes 18. mai 1516 etter oppfordring fra Karl Knutsson. De sier at de aldri har hørt annet enn at Rud, Malnes og Rosvika har ligget under Giske siden Sigurd Jonssons tid og lenge før. Ingen har gjort krav på gårdene før krigen begynte og Knut Alvsson ble drept, da de ble tatt fra Giske. De lover å sverge på dette når de blir bedt om det.

Brevet på moderne norsk (utdrag)

Vi som er nevnt nedenfor, Engelbrekt Iversson på Nørve, Orm Jonsson på Vatne, Tollak Iversson på Heligland, Bård Jonsson på Synnes, Iver Keng på Farstad, Peder Iversson på Skedanger, Peder Erlandsson på Godøy, Kåre Torelsson på Haram, Jon Nilsson i Edeswiken, Eilev Sigurdsson på Stette, Engelbrekt Knutsson på Rogne og Torfinn Eriksson på Blindheim, edsvorne lagrettemenn på Sunnmøre, vedkjenner oss og gjør vitterlig for alle med dette vårt nærværende åpne brev: Vi ble lovlig bedt om og spurt av den velbårne svenn Karl Knutsson om å si sannheten om vi noen gang hadde hørt fra foreldrene våre eller andre gamle menn at det ble sagt eller fortalt at Rud, Malnes og Rosvika noen gang hadde vært i andre menns eie eller hevd enn deres som eier Giske. Vi tolv er nå alle gamle menn, og vi og alle foreldrene våre er født og oppvokst her på Sunnmøre. Så sant hjelpe oss Gud til liv og sjel og alle Guds helgener: vi har aldri husket annet, eller hørt av noen gamle menn annet, enn at Rud, Malnes og Rosvika alltid har ligget under Giske og hørt til der helt siden herr Sigurd Jonsson døde, og lenge før det, så lenge at ingen som nå lever, kan huske det. Vi har heller aldri hørt det sagt eller fortalt, eller husket, at disse gårdene noen gang har vært gjort krav på eller blitt angrepet i alle våre levedager eller i foreldrenes tid, verken på ting eller stevne eller noe annet sted, før nå for n

Originaltekst (utdrag)

Wij efther Engilbrict Ywarson paa Nørwe Orm Jonson paa Vathne Tollek Ywarson paa Heligland Bord Jonson paa Synes Ywar Keng paa Faresta Peder Ywarson paa Skedanger Peder Erlandson paa Gwdøn Kore Torelson paa Haram Jon Nilson i Edeswiken Eleff Siwrdson paa Stette Engilbrict Knwdson paa Rogne Torfind Ericson paa Blindem sworne lagrettesmen paa Swndmøre bekennoms och allom mannom vittherlighet gørom med thetta vorth nerwarandes opne breffwe adh worom laglighe till kraffde och ooth sporde aff welbwrd

Bakgrunn

Karl Knutsson var sønn av Knut Alvsson, som ble drept under fritt leide ved Oslo i 1502 og dømt fredløs etter døden, slik at godset hans ble tatt fra familien. Dette brevet er et vitnebrev om hevd, altså om at noen har eid og brukt jord så lenge at ingen husker annet, og slike vitnemål ble brukt som bevis når skriftlige brev manglet eller eierskapet ble bestridt. Lagrettemenn var edsvorne bønder som satt som domsmenn og vitner på tinget. At de tolv understreker at de er gamle og født på Sunnmøre, skulle gi vitnemålet tyngde. Brevet viser at Karl arbeidet for å få tilbake gårder som var tatt fra Giskegodset etter farens fall. Sigurd Jonsson, som de regner tiden fra, døde i 1453.

Personer: Karl Knutsson, Knut Alvsson, Sigurd Jonsson

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum