Biskopens menn tok Karines kister på Grefsheim
DN 2/1124 · 30 Januar 1538 · Oslo
Hva brevet sier
Provst Morten Krabbe, Norges kansler, Peder Hansson, høvedsmann på Akershus, og fem lagmenn sønnenfjells kunngjør at herr Truid Ulfstand møtte på rådstua i Oslo 30. januar 1538 og krevde vitnemål av Ivar Jensson. Ivar sverget at da han kom til Grefsheim for å ta vare på gods, penger, sølv, brev og signet etter jomfru Karine Alvsdatter, lå hun død på båren. Han samlet tingene i kister og skrin, men biskop Mogens' tjenere tok dem med vold og førte dem til Hamar. Truid klaget over at noen av hans beste brev var borte, blant dem brev om skiftet mellom herr Alv Knutsson og Jens Knutsson, og at han fikk Karines signet først et halvt år etter hennes død, slik at det kunne ha vært laget falske brev med det.
Brevet på moderne norsk
Vi, Morten Krabbe, provst ved Mariakirken og Norges rikes kansler, Peder Hansson, høvedsmann på Akershus, Peder Herlogsson, Peder Andersson, Nils Jonsson, Dyre Sivaldsson og Laurits Torsteinsson, lagmenn sønnenfjells, gjør kjent for alle med dette vårt åpne brev at i året etter Guds fødsel 1538, onsdag etter Paulus' dag [30. januar], kom den ærlige, velbyrdige mann herr Truid Ulfstand, ridder, for oss på rådstua i Oslo og begjærte et fullt vitnesbyrd av den velbyrdige mann Ivar Jensson om hvordan det gikk til med den befaling herr Truid hadde gitt ham om det gods, penger, sølv, brev og hennes eget signet som var etter jomfru Karine Alvsdatter. Da sto Ivar Jensson opp og ba seg så Gud hjelpe på sin gode tro og sannhet at da han kom til Grefsheim og skulle ta imot godset, var hun død og lå på båren. Da slo Ivar Jensson det sammen i kister og skrin og ville ta imot og forvare det på herr Truids vegne. Da kom biskop Mogens' tjenere og tok med vold og makt kister og skrin fra ham med gull, sølv, penger, brev og hennes signet, og førte det til Hamar. Over dette klaget herr Truid at han hadde mistet det, og at noen av hans beste brev var borte, som lød på skiftet mellom herr Alv Knutsson og Jens Knutsson, sammen med flere andre brev som lød på hans eiendom. Likeså fikk han ikke hennes signet før et halvt år etter hennes død, og da var det merket av slag [skadet, usikker tolkning].
Originaltekst
Wy effther skreune Morthen Krabbe prowesth y Mariie kyrky och Noriges ryges kansseler Per Hansson høffwessmand paa Aggerss hwss Per Harloffson Per Andyrson Nyels Jonson Dyre Sywaldsson Lawriis Torstenson lawmend synden ffels gør alle wytterliigh meth thet wortth obbene breff atth ar effther gwss byrdh mdxxxviij onssdagh nesth effther santhe Pvoels dagh kom ffore oss paa radstvowen y Opslwo erliigh wellbyrdiigh mand her Trwd Wlstandtth riider och begerde en ffwld wyndis byrd aff welbyrdiigh mand
Bakgrunn
Grefsheim var Karine Alvsdatters gård på Hedmarken, og Ivar Jensson var mannen hennes frenke Karine Olavsdatter, som fikk Bugården av henne julen 1536 (DN 1/1086). Kistene inneholdt det viktigste en adelig arving kunne eie: rede penger og sølv, og de gamle brevene som beviste eiendomsretten til godset. Skiftet mellom brødrene Alv og Jens Knutsson var det dokumentet som viste hvordan Tre Rosor-godset var delt, og uten det var Gjørvel Fadersdatters krav svakere. Et signet var en persons segl, og den som hadde det, kunne besegle brev i hennes navn, så Truid fryktet med god grunn forfalskninger. Biskop Mogens i Hamar hadde selv fått Grefsheim av Karine, men ga det fra seg i juni 1537 (DN 1/1088) og ble samme sommer tatt til fange. Vitnemålet er et tingsvitne som skulle brukes i senere saker om arven.
Personer: Karine Alvsdatter, Alv Knutsson