Fylkestinget vitner om at Giske var eid uten krav
DN 2/1125 · 1 April 1538 · Borgund
Hva brevet sier
Tolv lagrettemenn på Sunnmøre kunngjør at Nils Torkilsson, ombudsmann på Giske for ridderen Truid Ulfstand, la fram et spørsmål på fylkestinget i Borgund 1. april 1538 med kongens fogd til stede. Han spurte om noen hadde hørt at Giske gods var blitt krevd eller saksøkt, eller at noen hadde meldt seg som odelsarving. Hele allmuen, særlig de eldste, svarte at herr Alv Knutsson, herr Knut Alvsson, Karl Knutsson og jomfru Karine hadde eid godset fritt og uten innsigelse.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
For alle gode menn som dette brevet kommer for, kunngjør vi, edsvorne lagrettemenn på Sunnmøre, Olav Syvordsson, Amund på Stendal, Iver på Åkre, Amund Bjørnsson, Syvord Toresson, Arne på Vatne, Mogens på Lesetter, Per Gammelsson, Gulbrand i Stordal, Elling i Sødvik, Gunnar i Fjørtoft og Knut på Gamlem, følgende. I året 1538 etter Guds fødsel, første mandag etter midfastesøndag (1. april), kom herr Nils Torkilsson, ombudsmann på Giske for den strenge ridder herr Truid Ulfstand, fram for oss på et fritt satt og alminnelig fylkesting i Borgund, og for hele allmuen som var til stede, mens vår nådigste herre kongens fogd var til stede. Han spurte for alle menn om det var noen blant dem, ung eller gammel, som hadde hørt eller fått vite at Giske eller Giske gods var blitt krevd eller tiltalt eller lagt fram for retten på noen måte, eller om de hadde hørt om noen som var kommet og hadde gitt seg ut for å være odelsbåren eller arving til gården og godset. Til dette spørsmålet svarte alle menn enstemmig, og særlig de eldste og mest erfarne blant dem, at de aldri hadde hørt eller fått vite annet enn at herr Alv Knutsson hadde hatt godset fritt og ubeklaget på alle måter mot enhver mann, og herr Knut Alvsson etter sin far så lenge han levde, og siden Karl Knutsson og jomfru Karine. Ingen visste om noen krenkelse av godset eller noe krav mot det for lag, rett, ting eller stevne. Ridderne
Originaltekst (utdrag)
Ffor alle thee godæ mendt szom thette breff hender ffore at komme bekiendis wij effter swornæe laurettis mendt po Sundmør Olaff Syuordson Amundt po Stendal Yffuer po Akre Amund Biørnson Syuord Toreson Arne po Vatne Mogens a Lesetther Per Gammelson Gulbrand i Stordal Edling i Sødwijgh Gunner i Fiertufft oc Knud po Gamblem att aar effter gudz byrdt mdxxxviij første mandag efter midfaste søndag kom ffor osz po ett frijt sætt oc almyndelig fylckes tyng i Borgenn oc menige almwæ som tha tilstede wor
Bakgrunn
Etter reformasjonen i 1537 havnet Giske hos den danske adelsmannen Truid Ulfstand, som var gift med Gjørvel Fadersdatter. Arvefølgen var omstridt, og blant annet hadde Inger Ottesdatter, Vincens Lunge og erkebiskopen kjempet om godset bare noen år før. Ved å få allmuen til å vitne om at Tre Rosor-slekta hadde hatt godset uten krav i mange tiår, bygde Truid et bevis for at eierskapet var lovlig og hevdet. Lagrettemenn var bønder som var tatt i ed for å sitte i retten og bevitne rettshandlinger. Et fylkesting var et ting for hele fylket, her holdt i Borgund, det gamle kaupangsstedet ved Ålesund. Brevet er et vitnebrev og viser hvordan muntlig hukommelse i bygda ble gjort om til skriftlig bevis. Merk at vitnene ikke nevner at Knut Alvsson ble dømt fredløs etter døden i 1502, noe som kunne ha gitt kronen et krav på godset.
Personer: Alv Knutsson, Knut Alvsson, Karl Knutsson, Karine Alvsdatter