Erling gir datteren Ingebjørg hele Giske
DN 2/323 · 24 Januar 1354 · Nes i Romsdal
Hva brevet sier
Erling Vidkunsson gir på Nes i Romsdal 24. januar 1354 datteren Ingebjørg hele Giske til evig eie, med Ekni, Havstein, selvær, eggvær, laksefiske, korn, buskap og hester. Han gjør det etter bønn fra sønnen hr. Bjarne i hans siste time, og av kjærlighet til datteren. Han ber kong Magnus støtte gaven, og skulle de andre døtrene og svigersønnene motsette seg den, skal Ingebjørg i stedet få fjerdingsgave og tiendegave av alt han eier.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Erling Vidkunsson Guds hilsen og sin. Jeg vil gjøre kjent for dere at jeg, etter bønnen fra hr. Bjarne, min sønn, i hans siste time, og av kjærlighet til Ingebjørg, min datter, gir henne Giske helt og udelt til evig eie, med alle herligheter: Ekni, Havstein, selvær og eggvær (steder for selfangst og eggsanking) og laksefiske, med korn, buskap og hester, og med alt annet, smått og stort, som hører til gården og har hørt til fra gammelt og nytt. Derfor ber jeg dere, min hederlige herre Magnus, med Guds nåde konge av Norge, Sverige og Skåne, og alle andre gode menn som bor i deres land, om å styrke henne i denne gaven, om noen vil tale imot den, noe jeg ikke tror. Skulle det likevel skje at mine svigersønner eller døtre på ingen måte vil godta dette, gir jeg nevnte Ingebjørg, min datter, fjerdingsgave og tiendegave (den fjerdedelen og tiendedelen av sin eiendom som en mann etter loven fritt kunne gi bort) av alt, udelt, som jeg eier eller kommer til å eie, i større eller mindre del. Til sannhet om dette satte jeg, hel og frisk, mitt segl for dette brevet, som ble gjort på Nes i Romsdal dagen før Sankt Pauls aften i det 35. regjeringsåret til min herre kong Magnus (utgiveren daterer brevet til 24. januar 1354). Påskrift: På baksiden av vidissen (den bekreftede avskriften) med mye yngre hånd: Brev om at Giske ble gitt som sj
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þeim sem þetta bref sea eder hœyra sendir Ellingr Vikunnar son q. g. ok sina. Ek vill yder kunight gera. at saker bœnastadar herra Biærna sonar mins j hans yttazsta tima ok j kiærlæik vider Jnghibiorgho dottor mina. þa gæfuer ek henne Gizska af ol[lu] oskiptu. till æfuenleghrar æighu. med ollum lunnendum. Ekni. Hafstæin. sæluær ok æguær. ok laxa fiski. med korne ok bui ok hæstom ok j hueriu sæm huert er. smaat ok stort sæm gardenom till hœyrir ok hœyrt hefuir fra forno ok nyiu. þi b
Bakgrunn
Erling Vidkunsson hadde vært drottsete, det vil si riksstyrer, fra 1323 til 1332 og var en av de største jordeierne i Norge. Sønnen Bjarne den yngre døde i 1353, og uten sønn skulle godset deles mellom døtrene, så Erling bruker et gavebrev for å holde Giske samlet hos én av dem. Loven ga en mann rett til fritt å gi bort en fjerdedel og en tiendedel av eiendommen (fjerdingsgave og tiendegave) utenom vanlig arv, og det er reserven Erling viser til om søsknene klager. Selvær og eggvær var holmer der man fanget sel og sanket egg, og sammen med laksefisket viser de at Giske levde av havet like mye som av åkeren. Ingebjørg giftet seg med Sigurd Havtoresson av Sudreim, og gjennom henne gikk Giske videre til Sudreimsætta. Brevet ble skrevet få år etter svartedauden i 1349 og bare et år før Erling selv døde.
Personer: Erling Vidkunsson, Ingebjørg Erlingsdatter, Bjarne Erlingsson den yngre