Ingeborg Erlingsdatter vinner sak om skipsgjeld
DN 2/562 · 26 Marts 1400 · Tönsberg
Hva brevet sier
Lagmann Jon Karlsson i Tønsberg dømmer 26. mars 1400 i en sak mellom fru Ingeborg Erlingsdatter og Erling på Volin og Ogmund på Horgin fra Haug sogn på Eiker. Bøndene på Eiker hadde kjøpt et skip av herr Gudbrand, og disse to og flere andre hadde gått i borgen for betalingen. De dømmes til å betale sin del av 25 pund malt som sto ubetalt, og seks menn dømmer dem i tillegg til å betale to mark hver i erstatning. Alt skal betales til Ingeborg i Haugsund på Eiker 14. mai.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Jon Karlsson, lagmann i Tønsberg, Guds og sin hilsen. Jeg vil kunngjøre for dere at det fredagen etter Mariamesse i fasten (25. mars), i det ellevte regjeringsåret til min verdige herre, herr Erik, av Guds nåde konge av Norge (1400), kom til et allment stevne for meg i sittestua i Smoksgården i Tønsberg, med mange gode menn til stede, den hederlige kvinne fru Ingeborg Erlingsdatter på den ene siden og Erling på Volin og Ogmund på Horgin, som bor i Haug sogn på Eiker, på den andre. Alle vedkjente at denne dagen var deres rette stevnedag i saken om det skipet som bøndene på Eiker hadde kjøpt av herr Gudbrand, og som de og flere andre hadde gått i borgen for, slik brevet som ble gjort om det, selv viser. Fru Ingeborg la da fram et brev, slik det selv vitner om seg og er festet ved her. Brevet ble lest, og saken ble grundig gjennomgått. Fordi bøndene ikke hadde noe lovlig motmæle, var det min dom og lagmannskjennelse at Erling og Ogmund skal betale den andelen som faller på dem av de tjuefem pund (et vektmål) malt som alle vedkjente var ubetalt, og som ikke kom fram på den rette betalingsdagen som var fastsatt i en seksmannsdom, med erstatning for tilbakeholdt gjeld. Straks gikk seks menn i dom og dømte henne to mark i erstatning fra hver av dem. Både malten og de fire markene skal betales på Hallvardsmesseaften (14. mai) i H
Originaltekst (utdrag)
Ollum monnum þæim sem þetta bref sea ædher høyra sendir Joen Karllson loghman j Tunsbergi q. g. ok sinæ ek uill ydher [kunnight] gera at komo a almannulegha stemfno firir mek j sestofuonne j Smoks gardhe j Tunsbergi ok morgom [godhom] monnum hiawærande a fredaghen nesta eftir Mario messo j fostu ok a øllykta are rikis mins werdhulegs herra herra Eriks mædh gudz naadz Noregs konongs af æinni halfuo heidherlighen kwinna fru Jngiborgh Ellings dotter æn af annare halfuo Ellingher a Volinu ok Oghmund
Bakgrunn
Ingeborg Erlingsdatter var datter av drottseten Erling Vidkunsson, som ga henne Giske i 1354. Hun var gift med Sigurd Havtoresson av Sudreim og var trolig enke i 1400. Brevet viser at hun selv førte saker for retten og drev inn gjeld, slik enker av høy stand kunne. Å gå i borgen betydde å stå som kausjonist for andres gjeld. At bøndene skulle betale i malt, viser at korn fortsatt ble brukt som betalingsmiddel ved siden av penger. Brevet sier ikke hvem herr Gudbrand var eller hvorfor kravet hadde gått over til Ingeborg; det tyder på at hun hadde arvet eller overtatt fordringen. Brevet er en lagmannsdom.
Personer: Ingebjørg Erlingsdatter