English

Brevene

Sigurd Jonsson stadfester salg av jord i Lofoten

DN 2/684 · 18 August 1425 · Bergen

Hva brevet sier

Sigurd Jonsson og Jens Hjerne stadfester i Bergen 18. august 1425 et salg som avdøde fru Margareta Eilivsdatter hadde gjort til Arvid Ingjaldsson. Salget gjaldt gårdene Pettevik og Ramsvik i Hol sogn i Lofoten skipreide, som brevet kaller både hennes og deres jord. Arvid skal eie jorda fritt og til evig eie.

Brevet på moderne norsk (utdrag)

Til alle som ser eller hører dette brevet, sender Sigurd Jonsson og Jens Hjerne Guds hilsen og sin, og kunngjør med dette vårt åpne brev at vi har samtykket i og stadfestet det kjøpet og den avtalen som fru Margareta Eilivsdatter, Gud frelse hennes sjel, har gjort med Arvid Ingjaldsson om hennes og vår jord som heter Pettevik og Ramsvik, og som ligger i Hålogaland, i Lofoten skipreide og i Hol kirkesogn. Arvid Ingjaldsson skal eie disse jordene fritt og uten krav overfor enhver mann, fra oss og våre arvinger og under Arvid Ingjaldsson, ham og hans arvinger og etterkommere, til evig eie. Med følger alle lutter og lunnende [alt som hører til av rettigheter og herligheter] som ligger til eller har ligget til fra gammelt og nytt, innenfor gjerdet og utenfor, uten noe unntak, i mindre del eller større, etter det hans brev under fru Margaretas segl vitner om dette. Til sannhet og ytterligere stadfesting hengte vi våre segl under dette brevet, som ble laget i Bergen i året 1425 etter Guds fødsel, lørdagen etter den første Marimesse (Marias himmelfart, 15. august). Påskrift: På baksiden, med yngre hånd: Brev om Pettevik og Ramsvik.

Originaltekst (utdrag)

Ollum monnum þeim sem þetta bref sea ædhir høyra senda Sighurdhir Jønsson ok Jønis Hierne q. g. ok sina kunnykt gerande med þesso uaro opno brefue at vi hafuom samþykt ok stadhfest þat kaupp ok skiilmala sem frw Margaretta Eilifs dottir gudh henne saall frealse hafuir giort med Aruidh Jngielzson om henna iordh ok uara sem Petteuiik heitir ok Ramsuiik sem liggia a Halghalande i Loofota skippredhu ok i Hools kirkiu sokn. Oc skall adhir nempdir Aruidh Jngieldzson eignaz þessa før sagdha iordhir fre

Bakgrunn

Sigurd Jonsson, senere drottsete og riksforstander, var sønn av Jon Marteinsson og Agnes Sigurdsdatter av Sudreim, og han hadde året før vunnet retten til Giske i arvestriden. Fru Margareta Eilivsdatter var frenke av Sigurd og hans søster Katarina Jonsdatter, og et brev fra 1420 viser at hun ga gods til Jens Hjerne og Katarina, som da var gift. Sigurd og Jens sto derfor som hennes arvinger, og arvinger måtte stadfeste salg for at kjøperen skulle være sikker mot senere krav. Trolig er dette grunnen til stadfestingen. Skipreide var en gammel inndeling i distrikter som skulle stille skip til leidangen. Jord i Lofoten var verdifull på grunn av torskefisket og tørrfisken, som gikk til Bergen og ut i Europa gjennom hansaen.

Personer: Sigurd Jonsson

Åpne brevet i Diplomatarium Norvegicum