Fru Gyrid gjør regnskap for brorsønnens gods
DN 2/93 · 6 Februar 1309 · Bergen
Hva brevet sier
Fru Gyrid Andresdatter legger 6. februar 1309 i Bergen fram regnskapet for de fire årene hun har forvaltet godset til brorsønnen Gregorius Andresson den unge, etter ordre fra kong Håkon 5. Sira Erlend Styrkarsson tar imot regnskapet, og blant vitnene er hr. Bjarne på Bjarkøy og hr. Erling Amundesson. Inntektene er 964 månedsmat, mens utgiftene til jordkjøp på Rif og Eikrem, klær til Gregorius, årtider, en gravstein og en reise til Flandern og Roma er 1056½ månedsmat. Når landskylden fra Sogn og Fjordane regnes med, har Gyrid lagt ut 6 månedsmat mer enn hun tok inn.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
I Guds navn, amen. Dette regnskapet ble lagt fram av fru Gyrid Andresdatter etter befaling fra vår verdige herre Håkon, Norges kronede konge, om vinteren i Bergen på Vedastus' og Amandus' messe (6. februar). Til stede var hr. Bjarne på Bjarkøy, hr. Erling Amundesson, sira Ivar Olavsson, hr. Audun Olavsson, sira Jon prest, fru Torbjørg, fru Ingegjerd, Svein klerk, Tord klerk, Ordrek og mange andre gode menn. Regnskapet ble lagt fram for sira Erlend Styrkarsson, som var pålagt å ta imot regnskapet fra henne for godset til Gregorius Andresson den unge, hennes brorsønn. Inntektene for de fire vintrene hun hadde hatt dette ombudet: Først 112 månedsmat (verdienhet: det én person trengte av mat i en måned). I korn 5 lester (skipslaster) og 3½ pund korn, som omregnet i smør her i Bergen er 127 månedsmat. Til sammen, regnet i smør, blir dette 240 månedsmat (2 storhundrer à 120), mindre én månedsmat hvert år. For fire år blir det, som sagt, 964 månedsmat (8 storhundrer og 4), fordi det senere kom til 8 månedsmat. Utgiftene er disse: Først det hun ikke fikk inn, 27 månedsmat. Til eiendom og til hus for seg selv har hun lagt ut 49 månedsmat, og i en annen utlegg 125. Til kost, husholdning [usikker tolkning], skipsleie og frakt fra Jæren 86 månedsmat. Fra Fjordane til kjøtt, huder og salt [usikker tolkning] 16 månedsmat. Lagt i eiendom på Rif og Eikrem 240 månedsmat. For 4 mark brent sølv
Originaltekst (utdrag)
J namfne guðs amen. var þesse ræiknan gorr af hændi fru Gyriðar Andresar dottor æftir boðe virðuleghs vars herra Hakonar Noreghs konongs hins koronaða vm vætrenn j Bærghwin in festo Vedasti et Amandi neruerandom herra Biarna j Biarkrœy, herra Ællingi Amonda syni, sira Jfare Olafs syni, herra Auða Olafs syni, sira Jone preste, fru Þorbiorghu. fru Jngigærði, Svæini klærk, Þorðe klærk, Orðrek ok marghum aðrum goðom monnum, firir sira Ællænde Styrkars syni er vm var boðet ræiknanena at taka af henne
Bakgrunn
Gyrid Andresdatter var gift med Vidkunn Erlingsson, Bjarne Erlingssons bror, og var mor til Erling Vidkunsson, senere drottsete og eier av Giske. Brevet er et verjemålsregnskap: når en arving var umyndig, styrte en slektning godset, og kongen kunne kreve at regnskapet ble lagt fram for gode menn slik at arvingen ikke ble snytt. Alt er regnet om til månedsmat, en verdienhet for det én person trengte av mat i en måned, og korn er omregnet til smørpris i Bergen, noe som viser at smør og korn fungerte som penger ved siden av sølv. Utgiftene til skipsleie, frakt fra Jæren og kjøtt, huder og salt fra Fjordane viser hvordan et stort gods hentet varer langs kysten til Bergen. Bjarnes nærvær tyder på at saken ble sett som en familiesak i Bjarkøyætta. Regnskapet ble trolig laget for å gi Gyrid kvittering, slik at hun ikke senere kunne kreves for mer.
Personer: Gyrid Andresdatter, Bjarne Erlingsson