Sigurd Jonssons fogd tar vitnemål om drapet i Tinn
DN 21/446 · 13. juni 1448 · Skien
Sigurd Jonsson hadde Skien sysle som len, og brevet er skrevet av fogden hans der. Vitnemålene om drapet i Tinn ble grunnlaget for kanslerens dom samme måned.
Hva brevet sier
Lavrans Petersson, fogd i Skien sysle for herr Sigurd Jonsson, skriver 13. juni 1448 til kansler Gunnar Holk om vitnemålene han har tatt opp i Skien etter brev fra kong Christoffer. Annen juledag 1447 krevde Orm Bjørnsson et kvittebrev av Arne Bjørnsson for en pantsatt teig, hjemme i Arnes stue på Miland i Mæl sokn i Tinn. Arne nektet, Bjørn Somarlidsson forbannet ham, Orm ble slått i hodet med et horn, og Orm stakk Arne i magen. Orm lyste drapet samme døgn, og fogden overlater spørsmålet om landsvist til Gud og kansleren.
Brevet på moderne norsk
Til den høyverdige herre og æreverdige Gunnar Holk, Norges rikes kansler og prost ved Mariakirken i Oslo, hilser jeg, Lavrans Petersson, fogd i Skidusysla [Skien sysle] på vegne av den ærlige mann herr Sigurd Jonsson, ridder, kjærlig med Gud, og kunngjør for deres herredømmes velde, som dere har fått i hende, at jeg var på stevne i Rungsgarden [usikker lesning] i Skien torsdagen før botolvsvaka (13. juni) i Herrens år 1448. Etter bud og brev fra vår nådige herre kong Christoffer tok jeg prov [vitnemål] om Orm Bjørnsson, som ble Arne Bjørnssons bane av vanvare, og om Bjørn Somarlidsson, som var gitt sak for dette drapet, etter at arvingene etter den døde var lovlig stevnet. Det var ikke noe annet vitne om hendelsen deres enn det de selv vedgikk og innrømmet: Orm, som gjorde drapet, krevde kvittebrev [kvittering] av den nevnte Arne Bjørnsson annen juledag, hjemme hos den nevnte Arne, for den teigen som han hadde pantsatt til ham, og sa: «Da vil jeg gi deg kvittebrev for hodehugget du slo meg.» Men den nevnte Arne sa nei til kvittebrevet. Da forbannet Bjørn Somarlidsson den nevnte Arne, og Helge, som Arne før nevnte [usikker tolkning], slo den nevnte Orm i hodet med et horn.
Originaltekst
Heydherlighom Herre ok ærer verdighom Guner Holk noreghs rikæ Canceler oc Profaster at marie kirkio i oslo, heilsar ek Lafrendz petarson foghute i skide syslo a ærligs Mandz vegne her sigurdh Jonsson Ryddere kiærlighe met Gudh, kunikhtgørande ydhro hærrædømis velde som ydre i hender fengit at ek var a stefnom i runsgarde i skidho thorsdaghen nest fore botulfs voku Anno domini MCDXLVIII ok æffter bodhe oc brefue vars nadeligs herre konnigh Christoffers took proff orms biørnsonar ær arne
Bakgrunn
Sigurd Jonsson hadde Skien sysle som len, og Lavrans Petersson styrte det for ham som fogd. Brevet er grunnlaget for kanslerens dom i Oslo 26. juni samme år, der Orm fikk landsvist (DN 1/806). Å lyse drapet betydde å si det fra selv samme dag, og det skilte et drap fra et mord, som var skjult og ikke kunne sones med bøter. Drapet skjedde annen juledag, mens julefreden gjaldt, og det kunne gjøre saken tyngre. Striden begynte med et kvittebrev, en skriftlig kvittering for en innfridd pantsettelse av jord, og viser at også bønder i Tinn brukte brev i jordhandel. Kongebrevet må være skrevet før kong Christoffer døde i januar 1448.
Personer: Sigurd Jonsson