Sigurd Jonsson dømmer i en arvestrid fra Agder
DN 21/463 · 20. oktober 1450 · Tunsberg
Hva brevet sier
Ridderen Sigurd Jonsson, rikets høvedsmann mens kong Christian er borte og høvedsmann på Tønsberghus, dømmer på rådstua i Tønsberg 20. oktober 1450 sammen med riksråd, lagmann, borgermestre og rådmenn. Gunnar Kjetilsson mente at Torbjørn Hallvardsson i mange år hadde holdt arven etter Gunnars morsøster Sigrid Anundsdatter fra ham, mens Torbjørn sa at Gunnar hadde fått alt og i tillegg tatt gården Langetveit ulovlig. Retten fant at Gunnars brev var gyldige, og han fikk både arvedelen og Langetveit. Til slutt ble det forlik: Torbjørn ga Gunnar gården Oddersland i Moland sokn og 20 lette gylden, og de andre kravene ble slått kvitt.
Brevet på moderne norsk
Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Sigurd Jonsson, ridder, Norges rikes høvedsmann i vår nådige herre kong Christians fravær og særskilt høvedsmann på Tønsberghus, Engelbrekt Stefansson, rikets råd, Peder Olavsson, lagmann i Tønsberg, Klaus Berentsson og Josef Andersson, borgermestere, Gunne Pedersson, byfogd, Berent Lyneborg, Tønnes Tinum [usikker lesning], Hans Sass, Bennike Brøker, Audun Hallvardsson, Peder Lyneborg og Olav Helgesson, rådmenn samme sted, Magnus Jensson og Gudbrand Tordsson, lagrettemenn, Guds hilsen og sin, og kunngjør at tirsdagen etter vinternatt (20. oktober) i Herrens år 1450 kom for oss og flere gode menn oppe på rådstua i den nevnte byen de skjellige menn Torbjørn Hallvardsson på den ene siden og Gunnar Kjetilsson på den andre, og ga seg her i rette for oss under en endelig dom om den striden og tretten som de i mange år har hatt seg imellom om arv og formuesskifte. Da klaget Gunnar Kjetilsson over Torbjørn Hallvardsson at han ikke hadde fått sin arv fullt ut av det faste godset som tilfalt ham i arv etter Sigrid Anundsdatter, hans morsøster. Det godset hadde Ivar Brynjulvsson lagt til helningsfelag [felleseie der hver ektefelle eier halvparten] med henne da Anund ga Ivar Brynjulvsson sin datter Sigrid og Ivar festet henne til sin kone.
Originaltekst
Ollum monnum thæim sem thettæ bref sea æd(e)r høyre sendæ Sighurd Jonsen Ridder noregs rikis høvitzman i vars nadighe Heræ Koning Cristierns fraværo oc besønirlighe hovitzman uppa tunsbærgshus Engilbricht steffansen rikissens radh Pædher olafsen Loghman i tunsberghe, Claves bærentsen, jussep andersen borghamestare, gunne pædersen byfoghut, bærent Lyneborgh, thenus thinum, hanes Sass, benike brøkare, audhom halvardsen, pæder Lyneborgh, olaf helgesen, radhmen ther samasteds, magnus Jenesen oc
Bakgrunn
Etter at kong Christian 1. ble konge i Norge i 1449 og 1450, var han mye i Danmark, og Sigurd Jonsson styrte riket som høvedsmann mens kongen var borte. Han hadde også Tønsberghus, borgen ved byen. Selve saken gjaldt bønder på Agder og ikke slekta, men den viser Sigurd som rikets øverste dommer i en vanlig arvetvist. Helningsfelag var en ordning i ekteskapet der hver av ektefellene eide halvparten av alt, og den var avtalt i kaupmålet, ektepakten. Lodd og landnåm var erstatningen for å ha brukt en annens jord med urette. Brevet er bare kjent fra en avskrift fra 1754 laget etter et pergamentbrev på gården Froland, og noen navn er usikkert lest.
Personer: Sigurd Jonsson