Otte Matsson dømmer i arvesaken om Sandven
DN 21/665 · [1494.] · Bergen
Otte Matsson av Rømer-slekta var i disse årene høvedsmann på kongsgården i Bergen og satt derfor i byens øverste domstol. Han er med som dommer, og saken gjelder ikke slektas eget gods.
Hva brevet sier
I Bergen i 1494 dømte biskop Hans, prosten Christiern Pedersson, ridderen Otte Matsson, høvedsmann på kongsgården, lagmann Erlend Frakk og fire rådmenn i en arvesak. Magnus på Tolo og hans medinteressenter sto mot Peder Nilsson, som hadde fullmakt fra moren Herborg og hennes søster Gyrid Bårdsdatter. Saken gjaldt arven etter Elling Håkonsson på Sandven. Retten dømte at Herborg og Gyrid og deres arvinger skulle ha Sandven med alt godset Elling hadde arvet etter foreldrene, og at Magnus og følget hans aldri mer skulle reise saken.
Brevet på moderne norsk
Hans, biskop i Bergen, Christiern Pedersson, prost ved Apostelkirken, Otte Matsson, ridder og høvedsmann på kongsgården, Erland Frakk, lagmann, og Nils Jepsson, Asmund Salmundsson, Anders Eriksson og Peder Jonsson, rådmenn i Bergen, gjør kjent at i det Herrens år 1494 kom for dem den beskjedne mann Magnus på Tolo og hans medfølgere, og den beskjedne svein Peder Nilsson med fullt ombud fra sin mor hustru Herborg og hennes søster Gyrid [avskriften har Syrid] Bårdsdatter. Saken gjaldt den arven etter Elling Håkonsson, som bodde [usikker tolkning] på Sandven, og alt det godset som ligger under, osv. De la da begge fram sine brev i rette for oss, osv. Det ble dømt at Herborg og søsteren Gyrid og deres arvinger skulle for slike følger og eie Sandven med alt det godset, løst og fast, som Elling Håkonsson eide etter sine foreldre, osv. Og Magnus og hans medfølgere skulle aldri ha denne saken mer på seg. Skrevet i Bergen.
Originaltekst
Hans biscupe i Bergen, Cristern pædersson prowest at apostola kyrkio Otthe Matsson Riddare oc høuetzman uppo Konungs gardum Erlandt frack (Kock) llogmann, Niels iæpsson, asmundh salmandsson, anders ericsson oc pæder Ionssøn Radmenne i Bergen, giøre bekiendt, at anno Dni. MCD nonagesimo quarto kom for dem beskedelich man Magnus a tholæ oc medfylgh(e)re oc beskedelige Swen peder Nillssøn i fulleo ombode moder syns Hostro Herborghe oc hennes Systher Syridh borde dotthr om then arff som epter
Bakgrunn
Otte Matsson (Rømer) var i disse årene høvedsmann på kongsgården i Bergen og satt derfor i byens øverste domstol sammen med biskopen og lagmannen. Han er med som dommer, og saken gjelder ikke slektas eget gods. Brevet viser hvordan arvesaker ble avgjort ved at begge parter la fram brevene sine i retten. Teksten finnes bare i en forkortet avskrift fra 1700-tallet, og avskriveren har skrevet Syrid der det skal stå Gyrid. Det samme brevet er kjent i en annen form i DN 21/672.
Personer: Otte Matsson (Rømer)