Nils Lykke om hvem som er rett arving til Giske
DN 22/230 · 8. februar 1533 · Tautra
Hva brevet sier
Nils Lykke skriver fra Tautra 8. februar 1533 til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Kongen hadde gitt Nils den delen av Giske som kronen kunne ha rett til etter norsk lov, i den tro at godset tilhørte Ture Jönsson. Nils mener kronen ikke har noen rett der og har derfor latt saken ligge. Han nevner tre som gjør krav på godset: svigermoren fru Inger Ottesdatter, jomfru Karine Alvsdatter og en jomfru Gjørvel i Sverige, og viser til Vincens Lunge, som sa at Karine var funnet rettest arving i en sak i Oslo.
Brevet på moderne norsk (utdrag)
Vennlig og kjærlig hilsen alltid i forveien med Vår Herre. Kjære herr Eske, særlig gode venn. Dere skrev til meg at Hans kongelige majestet, vår nådigste herre, har skrevet til dere at han skal ha unt og gitt meg Giske gård og gods osv., i den tro at det tilhørte herr Ture Jensson, og at dere skulle høre etter og finne ut hvordan Hans majestets brev til meg lød om dette, og hvem som var rettest arving til gården og godset. Dere ba meg si dere sannheten om det. Kjære herr Eske, jeg merker godt at det har vært hemmelige gode venner hos osv. [usikker tolkning], noe jeg overlater til den allmektigste Gud sammen med alt annet. Hvordan Hans majestets brev om denne gaven lyder, finnes det klarest besked om i Hans majestets eget register. Men siden dere så gjerne vil vite det, skal dere vite i sannhet at brevet lyder slik: all den del som Hans nådes høymektighet og Norges trone har eller kan få etter Norges lov i denne gården og godset, har Hans majestet i nåde unt og gitt meg og mine arvinger. Jeg har skrevet til Hans majestet at så vidt jeg nå har merket og funnet ut, kan Hans majestet ikke få noe der etter Norges lov. Derfor har jeg ikke befattet meg med saken i det hele tatt, og jeg vil også i fremtiden med Guds hjelp forholde meg til den med all kristelig rimelighet. Hvem som skal eller kan være rettest og sannest arving, vet Gud. Jeg vet det ikke. Min hustrus mor, fru Inger [O
Originaltekst (utdrag)
Wenlig och kerlig helssien altiidt forskreffuitt mett Wor Herre. Kere her Eske besynderlig godhe wen som I skreffue meg thill att kongelige maiestatt wor nadigiste herre haffuer skreffuitt Etter til att hans kongelige maiestatt skall haffue vndt oc giffuett meg Giske gaard och gottz et cetera i thett att thett hørde here Twre Jenssen thill och attJ skulde forhøre oc forffare hworledis hands kongelige maiestatte breff meg giffuett lydde ther omm och hwem som rettest arffwing waare till fore gaard
Bakgrunn
Ture Jönsson av Tre Rosor, svensk riksråd, hadde gjort krav på Giske som slektning av Alv Knutsson, men han sluttet seg til Christian 2.s felttog i Norge 1531 til 1532 og ble drept. Kong Fredrik 1. regnet derfor med at godset var forbrutt til kronen og ga det videre til Nils Lykke. Nils Lykke var dansk adelsmann og gift med en datter av fru Inger Ottesdatter til Austrått, og Vincens Lunge var gift med en annen av døtrene, derfor kaller Nils ham bror. Brevet viser hvordan Giske etter 1502 ble et arveoppgjør mellom flere grener av slekta, med svensk, dansk og norsk adel involvert, mens kongen prøvde å få noe ut av det. Jomfru Gjørvel er trolig Gjørvel Fadersdatter, som senere ble gift med Truid Ulfstand og arvet godset. Den innlagte seddelen om søsteren Helvig og at hans egen situasjon er blitt vanskelig, viser trolig til de personlige problemene Nils Lykke hadde i 1533, men brevet sier ikke hva de var. Et privatbrev som dette gir et sjeldent innblikk i hvordan stormennene drøftet arvesaker seg imellom.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger), Karine Alvsdatter, Gjørvel Fadersdatter (Sparre)